Kilde: AdobeStock.
I år er jubileet til to innflytelsesrike lover i Tyskland og Norge. Den tyske grunnloven fyller 75 år, og den norske landsloven 750. Til tross for aldersforskjellen har de begge lovene noen grunnleggende tanker til felles.
75 år tysk grunnlov
Den tyske grunnloven ble kunngjort 23. mai i 1949, det markerte opprettelsen av Forbundsrepublikken Tyskland. Grunnloven blir sett i lys av andre verdenskrig og Hitler sitt styre, og ble skrevet for å forhindre at noe slikt kunne skje igjen.
Menneskets rettigheter er dermed en sentral del av grunnloven, som sikrer tyskere religionsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet og respekt for menneskerettigheter. Første artikkel er svært kjent for formuleringen: menneskets verdighet er ukrenkelig.
Ved kunngjøring i 1949 gjaldt grunnloven ikke Øst-Tyskland eller delstaten Saarland. Artikkel 23 åpnet for fremtidig gjenforening med disse, men denne formuleringen er i dag fjernet. Saarland ble en vesttysk delstat i 1957, og den store gjenforeningen med Øst-Tyskland fant sted i 1990; fra da gjaldt grunnloven for det nye, gjenforente Tyskland.
Jubileet blir markert med seremonier i Berlin og i Bonn, tidligere hovedstad og byen hvor grunnloven ble signert.
750 år norsk landslov
Norge feirer 750-års jubileet til Landsloven, som ble innført av Kong Magnus Lagabøte i 1274. Landsloven var gyldig til 1687, og må ikke forveksles med den norske grunnloven fra 1814. Loven er ikke allmenn kjent i Norge, men blir derimot av historikere betraktet som revolusjonerende både i norsk og europeisk sammenheng.
Landsloven var revolusjonerende fordi den var blant de første eksemplene på riksdekkende lovgivning i Europa, og det første i Norge. Tidligere lover gjaldt geografisk avgrensede områder. Selv om den var riksdekkende, gjaldt den likevel ikke hele befolkningen. Byene fikk sin egen bylov i 1276, og kongen og kirken hadde egne lover.
Historikere finner elementer fra landsloven i moderne norsk lovgivning. For eksempel blir landsloven anerkjent for sine velferdsstatlige og sosiale elementer. Kvinners, fattiges og sykes rettigheter var nedskrevet. Også dagens allemannsrett, som gir fri bruk av og opphold i naturen, stammer fra herfra. Med allemannsretten kan nordmenn og turister beve seg og campe overalt i naturen.
Jubileet markeres med en utstilling på Nasjonalbiblioteket i Oslo og på Bryggens Museum i Bergen. Norges Bank utgir en 20-kroners minnemynt i anledningen.