Den tyske regjeringen vil innføre en egen strømpris som skal avlaste industrien. Nå har det kommet flere detaljer om den planlagte industristrømprisen. Ifølge næringsminister Katherina Reiche skal den lanseres 1. januar 2026.
Bilde: AdobeStock
Den tyske regjeringen ønsker å støtte energiintensiv industri i landet med strømsubsidier på flere milliarder euro. Bransjen har i det siste vært under sterkt press grunnet høye energikostnader. Planen som ble lagt frem av næringsminister Katherina Reiche allerede i sommer, skal sikre at selskapene blir værende i Tyskland og fortsatt holder seg konkurransedyktige.
Nå har Reiche kunngjort at industristrømprisen skal innføres fra januar 2026. Subsidiene skal imidlertid først utbetales til de berørte selskapene fra 2027 med tilbakevirkende kraft.
Kritikkpunkter tas til følge
Planene om å innføre en egen strømpris for industrien førte til debatt i sommer. I utgangspunktet skulle strømprisen bare gjelde for rundt 2000 større selskaper i industrier knyttet til stål, plast og kjemikalier, mens verken husholdningene eller små og mellomstore bedrifter ble tilgodesett, noe som utløste misnøye. Kritikerne klaget også over at planen ville frata næringslivet incentiver til å spare strøm, og dermed være kontraproduktiv i energiomstillingen.
Noen av kritikkpunktene ser ut til å bli imøtegått i det nye konseptet for industristrømprisen, som er lagt frem av det tyske energibyrået (Dena) sammen med tenketankene Epico Klima-Innovation og Agora Energiewende. Nylig ble flere detaljer kjent – og presentert i avisen Handelsblatt.
Tiltak også for små og mellomstore bedrifter
Industristrømprisen skal riktignok fortsatt bare gjelde for rundt 2000 tyske selskaper som er internasjonalt konkurranseutsatt og bruker om lag 100 TWh strøm årlig. Men nå skal i tillegg nettavgiftene begrenses oppad for flere enn disse 2000 selskapene, og ikke bare halveres som tidligere. Ifølge konseptet skal dessuten elektrisitetsavgiften senkes til minstenivået i EU. Dessuten skal en eksisterende utjevningsmekanisme (kjent som «besondere Ausgleichsregelung»), som reduserer statlige avgifter for kraftintensive foretak, utvides til å gjelde for flere bedrifter.
Midler til avkarbonisering
Tilgang til industristrømprisen skal gjøres avhengig av visse betingelser. Blant annet må selskapene som mottar støtten investere 50 prosent av tilskuddsbeløpene i avkarbonisering. For dette formålet inneholder konseptet en bestemmelse om reinvestering i nye produksjonsanlegg for fornybar energi eller i energilagring, effektivitetstiltak eller elektrolysører.
Det er også snakk om en bonus som skal øke subsidiene med ti prosent for selskaper som investerer 80 prosent av tilskuddene i tiltak som gjør energiforbruket mer fleksibelt. Slik kan selskapene tilpasses bedre til sol- og vindkraft, og redusere belastningen på hele systemet.
Uklart hva som blir gjennomført
Det er tvilsomt om regjeringen kan gjennomføre alle forslagene i konseptet. Avisen Handelsblatt anslår i sin artikkel at næringsdepartementet i første omgang vil gjennomgå forslaget grundig.
Forfatterne bak konseptet gjør dessuten oppmerksom på at industristrømprisen ikke er noe vidundermiddel for å styrke konkurranseevnen i tysk industri. De understreker at det samtidig er nødvendig å innføre strukturelle tilpasninger. Blant annet bør det tilrettelegges for direkte kontrakter mellom selskaper og operatører innen fornybar energi, for eksempel ved hjelp av investeringsgarantier. Utbyggingshastigheten for fornybare energikilder må opprettholdes og samkjøres bedre med utbyggingen av strømnettet. Dessuten er det behov for ytterligere støtteprogrammer, for eksempel til anskaffelse av batterier eller varmelagringsløsninger, skal at bedriftene stimuleres til mer fleksibel energibruk.
Slik kan industristrømprisen bli
Den planlagte industristrømprisen vil ikke bli en direkte prisreduksjon, men et tilskudd som utbetales til selskapene. Ifølge konseptet skal støtten som utbetales til selskapene, avgjøres av strømprisen over lengre perioder. For eksempel kan gjennomsnittsprisen i en årlig strømavtale subsidieres for å nå et passende nivå. Dette kan ligge på 5 eurocent per kWh, som tilsvarer maksimale subsidier som tillates innenfor EUs konkurransebestemmelser i Clean Industrial Deal State Aid Framework (Cisaf). Dessuten kan bare 50 prosent av bedriftenes forbruk støttes på denne måten.
Hvis den tyske regjeringen utnytter hele potensialet i dette rammeverket, vil industristrømprisen koste rundt 1,5 milliarder euro i året, anslår Handelsblatt. Over en periode på tre år, som er maksimal varighet for et slikt tilskudd i henhold til Cisaf, vil kostnadene bli 4,5 milliarder euro.