EØS-komiteens medlemmer ble fotografert sammen med tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt under utredningens første møte i mai 2022. Foto: Utenriksdepartementet.
2024 har vært et betydningsfullt år for Norge og EØS-avtalen. I januar var det 30 år siden avtalen tredde i kraft, og i april offentliggjorde den norske regjeringen sin første utredning om EØS og landets relasjoner til EU på 12 år.
30 år EØS
EØS, eller det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, er avtalen EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har med EU. Avtalen tredde i kraft 1. januar 1994. Med avtalen er Norge og de resterende landene en del av EU sitt indre marked (fri flyt av varer, tjenester, personer, varer). Avtalen gjelder kun områder knyttet til det indre markedet, og er en ren handelsavtale.
Utenriksminister Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet brukte jubileet til å minne nordmenn på hvilke goder avtalen gir nordmenn – både som turister, studenter, miljøforkjempere og ikke minst innen handel.
EØS-utredningen
EØS-komiteen som fikk mandat til å skrive utredningen ble oppnevnt i 2022. Utredningen skulle vurdere erfaringene fra EØS-avtalen de siste ti årene og se på avtalene som ikke-medlemmene Sveits, Storbritannia og Canada har med EU, for å vurdere hvorvidt de er gunstige for Norge. Utredningen hadde ikke mandat til å sette EØS-avtalen opp mot et medlemskap i EU.
Innhold
At den norske regjeringen sin utredning om EØS og landets relasjoner til EU ble publisert samme år som avtalens 30-årsjubileu var tilfeldig, men innholdet i utredningen bekrefter avtalens betydning. Utredningen konkluderte med at EØS-avtalen har vært til stor nytte og verdi for Norge, og har bidratt mer til norsk næringsliv enn hva ulike frihandelsavtaler, ville gjort.
EØS-avtalen har vært en forutsetning for norsk næringsliv sin konkurransedyktighet, og har gitt mer handel, mer konkurranse og mer velstand enn hva andre avtaler ville gjort. EØS-avtalen har også bidratt til Norge sin energiforsyningssikkerhet.
Ellers trekker utredningen fram at mer kunnskap om EØS trengs i Norge, og at etterslepet av EU-direktiver som Norge ikke har implementert bør reduseres fordi det irriterer unionen og svekker Norge sine interesser.
Utredningen fremhever også at EU har endret seg både siden Norges forrige utredning om EØS ble publisert, men ikke minst siden EØS-avtalen tredde i kraft. Avtalene EU har med Sveits, Storbritannia og Canada anser utredningen ikke som gunstig for Norge, fordi de er uforutsigbare og kun gir begrenset markedstilgang.
EU for Norge
EU er uten tvil Norges viktigste handelspartner. I 2022 kom 63% av norsk import fra EU-land, og 86% av norsk eksport gikk til EU-land. Tyskland er blant EUs medlemmer som er viktigst for Norge. Derfor markerer 30-årsjubileet til EØS også et viktig år for norsk-tysk samarbeid.
Selv om EØS-avtalen kun omhandler det indre markedet, er dette ene temaet svært omfattende. Det illustreres av at Norge har implementert 3/4 av EU sine lover med en avtale. Foruten EØS har Norge dessuten 100 supplerende avtaler for områder EØS ikke dekker.
I Norge blir EØS delvis ansett som kontroversiell og udemokratisk, fordi landet må implementere EU sine lover uten å ha medbestemmelse i EU sine organer. Skulle Norge hatt medbestemmelse, måtte landet blitt medlemsstat, men det er det ikke politisk enighet eller ønske om.