Energiproduksjon i endring

Tysk Norsk bokmål

For å nå de internasjonale klimamålene fastsatt i Paris-avtalen, står mange land overfor drastiske omstillinger. Energiproduksjon og -forbruk utgjør i denne sammenheng en sentral utfordring. Hvordan ligger Norge og Tyskland an med sin satsing på fornybar energi?

Grønn og sort energimiks

I Norge fører tilgangen på vannkraft til at andelen fornybar energi i kraftproduksjonen i årevis har ligget opp mot 100 prosent. Tall for 2016 viser at vannkraft utgjorde 96 prosent av kraftproduksjonen, mens vindkraft stod for to prosent. Ifølge Eurostat lå andelen fornybar energi av det totale energiforbruket i Norge på 69,4 prosent i 2016.

Den tyske energimiksen består av en mer fargerik sammensetning. I 2016 var 33,9 prosent av energiproduksjonen i Tyskland fornybar, hvorav vindenergi utgjorde den største andelen med 14,2 prosent. Blant fossile energikilder finner vi steinkull, gass, atomkraft og brunkull – med 24,5 prosent er sistnevnte den klart største energikilden. Nye tall fra Fraunhofer-instituttet viser at andelen fornybar energi i strømproduksjonen økte med 5,6 prosentpoeng i 2017 og nå ligger på 38,5 prosent. Det totale forbruket av fornybar energi i Tyskland lå på 14,8 prosent i 2016. I henhold til EUs fornybardirektiv er målet 18 prosent innen 2020.

Energiewende bare delvis vellykket

I tråd med målsetningene formulert i Tysklands Energiewende har utbyggingen av fornybare energikilder pågått i høyt tempo siden 2010. Derfor øker andelen fornybar energi jevnt fra år til år. Effekten herfra utlignes imidlertid av at strømforsyning fra brunkull parallelt også lenge har økt, deretter stagnert eller bare gått minimalt tilbake. Den rapide utfasingen av atomkraft, spesielt etter Fukushima-ulykken i 2011, er en hovedårsak til at kull fortsatt utgjør en så stor andel av den tyske energimiksen.

Kullets stadig sentrale rolle i energiproduksjonen fører til at Tyskland foreløpig bare delvis lykkes med Energie-
wende. I tillegg skjer elektrifiseringen av transportsektoren for langsomt i kombinasjon med at mer og mer gods fraktes langs veiene. At bilindustrien fortsetter å produsere stadig større dieselbiler, er også et hinder. «Skal Tyskland ha troverdighet som klimaleder, kan ikke landet ha en bilpark som går på diesel og kraftverk som går på kull», skriver Energi og Klima om saken – et paradoks som stadig oftere problematiseres i tyske medier.

I 2010 satte Merkel-regjeringen et delmål om å redusere karbonutslippene med 40 prosent innen 2020, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. I dag er det klart at dette målet vanskelig kan nås ettersom CO2-utslippsnivået bare er redusert med 27,3 prosent, ifølge en ny rapport fra Fraunhofer-instituttet. 2020-målet er dog bare første skritt på veien mot 2050, og i storkoa-
lisjonens nye regjeringserklæring oppjusteres målet om andel fornybar elektrisitet innen 2030, fra 50 til 65 prosent. Dette innebærer i praksis en avvikling av tysk kullproduksjon på få år – en omstilling som regjeringen skal legge til rette for med «økonomiske, sosiale og strukturpolitiske tiltak», fremkommer det av regjeringserklæringen.

Økt fornybarutbygging

De siste årene har prisene på vind- og solkraftprosjekter falt så drastisk at store olje- og energiselskaper dreier oppmerksomheten mot innvesteringer i fornybar energi. Ettersom stadig flere sektorer elektrifiseres og nye bransjer vokser til som følge av økt digitalisering, øker også strømbehovet. I dag bygges det ut mer fornybar energi i Norge enn det er blitt gjort på 25 år, noe som blant annet gjør landet attraktivt for utenlandske internettgiganter. Google har eksempelvis sikret seg all strømforsyning som det nylig ferdigstilte Tellenes vindkraftverk i Rogaland kan levere de neste tolv årene. Fosen Vind er under utbygging og blir Europas største landbaserte vindkraftanlegg med nok strømproduksjon til 170 000 husstander.

I takt med at verdenssamfunnet omstiller seg fra fossil til fornybar energi, er synkende lønnsomhet innen olje- og gassindustrien Norges største utfordring. Norsk økonomi må finne andre ben å stå på, og her spiller blant annet batterilagringsteknologi og andre fornybarløsninger en viktig rolle.

Ren energi byr på utfordringer

Etter Storbritannia er imidlertid Tyskland det landet som produserer mest vindkraft på verdensbasis. Per 2016 har landet 27 270 operative vindmøller, de fleste plassert i nordlige delstater. Ved utgangen av 2017 var også 20 havvindparker bestående av 1 196 vindmøller i drift langs Tysklands nordkyst. I den tyske regjeringserklæringen signaliseres det at man vil fortsette å støtte utbygging av fornybar energi for å dekke strømbehovet i forurensende sektorer som byggebransjen, transportsektoren og industrien.

Vindkraft utgjør selve kjernen i Energiewende, men den er uforutsigbar. Utfordringen ligger i å skape et effektivt og stabilt strømnett, og svaret ligger i et desentralisert og sammenkoblet distribusjonssystem (smart grids). I denne sammenheng er utvikling av lagringsteknologi viktig, noe det satses på i begge land. Statoil er blant annet i gang med å utvikle et eget batterisystem for lagring av energien som produseres i verdens første flytende vindpark «Hywind». Prosjektet har fått navnet «Batwind» og tyske Younicos er batterileverandør. Les mer om dette og andre prosjekter i temaartikkelen om energilagring.

Hilde Bjørk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *