Gjestekommentar fra næringslivsmagasinet Connect 3/16, september 2016:
Utenfra og innenfra
Det siste året har jeg stort sett vært opptatt av ett eneste menneske: Angela Merkel. Jeg har skrevet en bok om kansleren, og under arbeidet snakket om henne med utallige mennesker både i Tyskland og Norge. Allerede fra start fikk jeg helt ulike reaksjoner når jeg fortalte hva jeg drev med. I Norge spurte de fleste: Får du intervju? I Tyskland spurte folk: Hvorfor det? Den aller første jeg intervjuet til boken la dessuten til: Jeg har aldri hørt fru Merkel snakke om Skandinavia.
Interessant nok stilte færre tyskere spørsmålet «hvorfor?» utover høsten og vinteren, noe jeg tolker som at flyktningkrisen og all internasjonal omtale av Merkels rolle der gjorde det mer begripelig at en norsk journalist interesserte seg for deres kansler. For folk flest i Tyskland er Merkel (selvsagt) en politiker som er med på å bestemme hverdagen, og hun bedømmes i all hovedsak etter det. Sett utenfra er Merkel en mektig politike med global innflytelse og avgjørende betydning for utviklingen i Europa.
Som jeg gjetter at de fleste som leser dette bladet har opplevd på kroppen, er det stor forskjell på å se et land utenfra og innenfra. Nettopp dette er en stor utfordring for korrespondenter og andre som forsøker å formidle over landegrensene. Tospråklige lesere kjenner seg ikke alltid igjen i det som formidles. Dessuten er «Google translate» blitt så bra at tospråklighet ikke lenger er en forutsetning, slik jeg selv nylig opplevde da jeg – med rette – ble korrigert av en engelsktalende georgier. Noen ganger er det nettopp slik, at journalisten har misforstått, men ofte handler det mest om perspektivforskjeller – også i forhold til hva som er viktig og uviktig. For eksempel er det romantiske bildet av Norge som et rent naturparadis med fjell, fjorder og vannkraft så grunnleggende for tyskerne at informasjon om hvor dårlig vi ligger an i å begrense våre CO2-utslipp møtes med vantro eller blanke blikk.
Og noe av det vanskeligere jeg har gjort er å få tyskere til å forstå hvorfor nordmenn stemte ut Jens Stoltenberg ved valget i 2013. Konjunkturene var jo positive, og hvorfor ville vi ha inn et høyrepopulistisk parti? Dessuten hadde folk fortsatt det gode inntrykket av Stoltenbergs opptreden etter Utøya friskt i minne.
På samme vis har jeg nå utfordringen å forklare nordmenn at til tross for alt de har hørt om motstanden Merkel har møtt på hjemmebane under flyktningkrisen, er det overveldende sannsynlig at hun fortsetter som kansler i en ny periode. Om det er til det beste for Tyskland finnes det flere svar på.
Angela Merkel – Et europeisk drama
I boka «Angela Merkel. Et europeisk drama» forteller forfatter Ingrid Brekke om livet til den tyske forbundskansleren og den viktigste statslederen i Europa. Brekke viser Merkels vei fra det kristelige barndomshjemmet i et kommunistisk diktatur til å bli verdens mektigste kvinne på den internasjonale politiske scenen. Boka er både en biografi og en politisk analyse, og leseren får ta del i hvordan Merkels barndom har vært med på å prege hennes senere politiske stil. Og boka kommer ut i en tid hvor nettopp det gode politiske ryktet er noe Merkel må kjempe for å beholde.
Den 20. september presenterer Ingrid Brekke boka hos Norsk-Tysk Handelskammer og holder foredrag om Angela Merkels politikk.