Grønne byer som gode forbilder

Tysk Norsk bokmål

1. juni 2017 ble Oslo utpekt som europeisk miljøhovedstad for året 2019 i den daværende miljøhovedstaden Essen. 4. januar 2019 går startskuddet for miljøhovedstadsåret i Oslo, og byen blir med det den tiende miljøhovedstaden utpekt av Europakommisjonen. Hva betyr tittelen for byene som har hatt den? Hvorfor er det viktig å se på nettopp byer med grønn utvikling? Hvilke mål har Oslo satt seg? På de neste sidene vil vi se på blant annet disse spørsmålene og hvordan Oslo gjør seg klar for 2019.

«Green cities – fit for life»

Folk flest lever i byer – rettere sagt, to tredjedeler av europeere lever i byer. Det er også byene som står for de største utslippene og forårsaker størst press på ressurser og miljø. Det betyr at vi er avhengige av at byene gjør en stor jobb dersom vi skal lykkes med omstillingen til et bærekraftig samfunn. Det er behov for samarbeid og inspirasjon på tvers av land for å lære av hverandre og se hvordan vi kan fortsette å jobbe mot grønnere byer.

Mange europeiske byer er allerede godt i gang med den grønne omstillingen og går foran som gode eksempler. Med prisen europeisk miljøhovedstad ønsker Europakommisjonen å belønne disse byene og oppfordre andre byer til å følge etter. Initiativet ble tatt i 2006 på bakgrunn av et ønske om å trekke fram og belønne byer som leder an i jobben for å få til miljøvennlig byliv, grønne byer som er levedyktige og bærekraftige.

Åpner vannveier for trivsel

I juryens begrunnelse ble det lagt vekt på helheten i Oslos byutviklingsarbeid: Klima og miljø skal være en rød tråd gjennom alle politikkområder i byen – fra folkehelse til integrering. Målet er å at Oslo skal være en by for alle, som fremmer livskvalitet og setter menneskene først.

Det ble lagt spesielt vekt på byens arbeid for å gjenåpne vannveiene. Bybildet i Oslo defineres delvis av de urbane vannveiene: ti ulike elve- og bekkefar baner seg gjennom byen fra marka og ut mot fjorden, til sammen 345 kilometer vannveier. Disse årene er viktig både for økosystemet og dyrelivet i byen, de gir fine rekreasjonsmuligheter for innbyggerne, og de er også nyttige for å samle opp overvann og hindre flom. Men fram til 1980-tallet ble vannveiene ansett som problematiske på grunn av lekkasjer i kloakksystemet, tung forurensning fra utslipp og søl samt oppfattet som hindringer for den urbane byutviklingen. Derfor ble store deler lagt i rør eller under bakken.

I de senere år har det blitt jobbet for å reversere denne utviklingen og for å gjenåpne vannveiene, både som et ledd i klimaplanen for å gjøre byen mer motstandsdyktig mot flom, men også for å nyte godt av alle de andre positive miljøeffektene det har. I løpet av det siste tiåret er det åpnet mer enn 3 000 meter vannveier – og arbeidet er fortsatt i full gang. For de neste ti årene er det planlagt å åpne videre åtte kilometer.

Budsjetterer med klimagasser

Også Oslos klimabudsjett er noe juryen trekker fram som bestepraksis i europeisk sammenheng. Budsjettet er internasjonalt nybrottsarbeid og er Oslo kommunes viktigste verktøy for å redusere utslippene av klimagasser. I motsetning til det vi normalt sett tenker på når vi hører ordet budsjett, omfatter ikke klimabudsjettet finanser: det er byens CO2-utslipp som budsjetteres. Et vanlig budsjett har en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte viser klimabudsjettet en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i året det budsjetteres for.

Klimabudsjettet ble lansert for første gang i 2016 som en del av det ordinære kommunale budsjettet og gir en oversikt over tiltak som byrådet planlegger å gjennomføre for å nå Oslos klimamål. I tillegg fordeles ansvaret for å gjennomføre tiltakene til de relevante kommunale virksomhetene. Klimabudsjettet omfatter også tiltak som gjennomføres eller finansieres av staten med direkte virkning på reduksjon av klimagassutslipp i Oslo.

Budsjettet er nå inne i sitt tredje opplag, og det er svært ambisiøse klimamål Oslo har satt seg. Utslippene skal reduseres med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået kommunen hadde i 1990. I klimabudsjettet for 2019 fremgår det at det er behov for å kutte 319 000 tonn CO2 mellom 2016 og 2020. Dette betyr i praksis et kutt på om lag 500 kg CO2 for hver enkelt osloborger.

Trine Jess