Vi får ofte spørsmål fra våre tyske kunder om et hjemmekontor i Norge for en av sine ansatte vil etablere et fast driftssted. Til nå har det i Norge vært en lav terskel for at et fast driftssted blir etablert på grunn av hjemmekontor. I november 2025 kom OECD med nye kommentarer til mønsteravtalens art. 5. Les her, hva det betyr.
Bilde: AdobeStock
Hovedbestemmelsen for når et fast driftssted blir etablert i en annen stat er regulert i OECD sin mønsteravtale art. 5 (1). I november 2025 kom OECD med nye kommentarer til mønsteravtalens art. 5 (1) som presiserte etablering av fast driftssted ved hjemmekontor i den annen stat. Hovedbestemmelsen med dens tidligere kommentarer er imidlertid ikke endret.
Hva er nytt?
For en tysk arbeidsgiver med en arbeidstaker på hjemmekontor i Norge vil det etter de nye kommentarene være en høyere terskel for etablering av fast driftssted i Norge. To hovedvilkår vil være avgjørende for vurderingen:
- Det vil ikke etableres et fast driftssted om arbeidstakeren jobber mindre enn 50 % av sin faktiske totale arbeidstid for det tyske selskapet fra sitt hjemmekontor i Norge over en 12-månedersperoide
- For at det skal foreligge et fast driftssted ved hjemmekontor, må virksomheten ha en kommersiell begrunnelse for arbeidstakers aktivitet i Norge
Med hjemmekontor menes et privat oppholdssted, som ikke er tilgjengelig for arbeidsgiver eller andre personer eller selskaper tilknyttet arbeidsgiver.
«Kommersiell begrunnelse» er et nytt vurderingsmoment og vil her forstås som den tyske bedriftens behov eller ønske for tilstedeværelse i Norge.
Dette kan blant annet være:
- fysiske møter med kunder
- pleie eksisterende og potensielle kunder og forretningsforbindelser
- sondering av nye forretningsmuligheter
- fysiske leveranser og servicearbeid
- fysiske møter med ekspertise
- samarbeid med andre virksomheter
- samarbeid med andre ansatte eller tilknyttede bedrifter
«Kommersiell begrunnelse» vil alene ikke være tilfellet når
- bedriftens kunder er i hjemmekontorstaten,
- arbeidstaker har digitale møter,
- arbeidstakeren har personlige grunner for hjemmekontoret,
- hjemmekontor er begrunnet i bedriftens ønske om å kutte kontorkostnader og
- fysiske møter med kunder er tilfeldige eller sporadiske, f.eks. én gang i kvartalet.
Forholdet til hovedbestemmelsen om fast driftssted
Den nye hjemmekontorregelen endrer ikke hovedbestemmelsen etter art. 5 (1), men skal benyttes som en tilleggsvurdering ved bruk av hjemmekontor. Aktiviteten ved et hjemmekontor skal fremdeles vurderes opp mot hjelpeaktiviteter (art. 5 (4)) og den såkalte agentregelen (art. 5 (5)).
Veien videre
Ifølge OECD gjelder den nye hjemmekontorregelen alle eksisterende skatteavtaler som benytter mønsteravtalens art. 5 (1) – uten at man trenger å gjøre endringer i egen avtale – og hjemmekontorregelen skal også ha tilbakevirkende kraft. De fleste europeiske land har inntatt Hovedbestemmelsen uendret, heriblant i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland.
Viktig å bemerke er at verken norske eller tyske skattemyndigheter har ennå kommet med en uttalelse til de nye kommentarene. I Norge tillegges OECD-kommentarene generelt stor vekt, samtidig som skattemyndighetene vil ha sin egen tolkning av kommentarene. Vi anser likevel de nye kommentarene i stort å gi lite rom for tolkningstvil og forventer derfor at norske skattemyndigheter ikke avviker særlig fra kommentarene.
Inntil en uttalelse fra Skatteetaten foreligger vil vi ikke anbefale å anvende den nye hjemmekontorregelen, da vi anser risikoen for stor for at norske skattemyndigheter i første instans fremdeles vil benytte seg av tidligere vurdering.