FNs 23. klimakonferanse har pågått siden 12. november, og denne gangen er det byen Bonn som huser de 25 000 deltakerne. Norbert Pestka, administrerende direktør ved Norsk-Tysk Handelskammer, deler noen tanker om Tysklands rolle som vertskapsland og forbilde.
Vertskapslandet Tyskland har på modig vis tatt på seg rollen som verdensledende promotør av «Energiewende» og utfasing av atomkraft til fordel for fornybare energier, selv om implementeringen av målsetningene virker mindre strukturert.
Tyskland har ingen betydelig lederrolle i klimaforbedring på verdensbasis, selv om en rekke aktuelle teknologier er til stede. I 2016 på klimakonferansen i Marrakech la den tyske regjeringen frem sin «Klimaschutzplan 2050» som inneholder ambisiøse målsetninger. I planen neglisjeres dessverre viktigheten av å definere og omsette tiltak som har et tydelig mål om å redusere drivhusgassutslippene.
Det er derfor ikke overraskende å se at utslippet av drivhusgasser i Tyskland har økt siden 2016 og at klimamålene frem til nå har feilet. På følgende områder i Tyskland har klimaskadelig adferd vært vanskelig å forhindre:
Til tross for at Dieselgate tydeliggjorde hvilke helsemessige farer nitrogenoksid fører med seg, brukes fortsatt diesel- og bensinkjøretøy i den tyske logistikkbransjen. Enda mer uforståelig blir det når man i tillegg vet at diesel i stor grad subsidieres av staten. Introduksjonen av utslippsfrie elektrokjøretøy skyver bilindustrien foran seg til etter 2020, og for lastebiler og offentlig transport har alternativ teknologi per i dag spilt en liten rolle.
Dersom man tar alle samfunnsmessige kostnader i betraktning vet vi at kulldrift skader miljøet og ikke lenger er lønnsomt. Likevel fortsetter man å investere i og subsidiere denne typen energiproduksjon. Politikerne har foreslått å trekke seg ut av kullkraft først i 2030 – dette til tross for at man i det siste har sett en bevegelse i samfunnet som ønsker å tre ut enda tidligere. Den siste uka ble denne bevegelsen enda tydeligere med tiltredelsen av 25 store tyske firmaer. Å utsette en slik strukturforandring enda ytterligere virker med andre ord ikke særlig fornuftig.
Til tross for de svake klimaresultatene håper jeg fortsatt at Tysklands diplomatiske innflytelse kan lede de internasjonale klimaforhandlingene i en positiv retning.