Norge vil implementere det europeiske karbonjusteringssystemet CBAM. Både regjeringen og industrirepresentanter uttalte seg positivt allerede i fjor.
CBAM vil blant annet påvirke aluminiumsindustrien. Bilde: AdobeStock
Første januar 2027 innfører Norge CBAM, EUs prisjusteringsmekanisme for CO2. Det kunngjør miljødirektoratet i en meddelelse. Miljøverndepartementet er nå ansvarlig for den rettslige gjennomføringen.
CBAM er står for Carbon Border Adjustment Mechanism, og er en EU-forordning. Den trådte i kraft i EU 1. oktober 2023, og skal beskytte klimamålene i Europas indre marked.
Hva er CBAM?
CBAM-forordningen er en prisjusteringsmekanisme for CO₂: Formålet er å kompensere for de konkurranseulempene bedrifter i EU har på grunn av strengere klimakrav, ved å heve prisnivået på utslippsintensive importvarer fra tredjeland opp til det europeiske prisnivået. Forordningen betyr at bedrifter må kompensere for forskjellen mellom CO2-prisen i EU og opprinnelseslandet dersom de ønsker å importere følgende produkter til EU: jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen, sement og strøm. I mange tilfeller gjelder dette også for bearbeidede produkter, hvis de består av eller inneholder de nevnte materialene.
Siden 2023 har CBAM foreløpig vært i en overgangsfase og operert uten økonomiske konsekvenser, men rapportering til myndighetene er obligatorisk allerede nå. Fra 1. januar 2026 vil forordningen tre fullstendig i kraft i EU. Frem til da vil forskriften sannsynligvis bli gjenstand for tilpasninger.
I tillegg til å beskytte EUs indre marked, skal CBAM forhindre at karbonutslipp flyttes fra EU til andre land. Dessuten skal det dannes incentiver for andre land til å redusere sine utslipp.
Industrien i Norge er positiv
Uten EU-medlemskap er ikke Norge juridisk forpliktet til å innføre CBAM. Men de fleste norske næringslivsorganisasjoner har stilt seg positive. De frykter ulemper på det europeiske markedet dersom Norge står utenfor regelverket. Til gjengjeld håper de at Norges deltakelse gjør en medbestemmelse i den videre utviklingen mulig. Også regjeringen sendte positive signaler angående CBAM i fjor høst, la inn utgifter til innføringen i statsbudsjettet for 2025. Den aktuelle kunngjøringen er derfor ingen overraskelse.
I Tyskland, som innførte CBAM allerede i overgangsfasen, er tonen en annen. I starten var det kritiske stemmer i industri og næringsliv mot CBAM og implementeringen av forordningen. Innvendingene gjaldt særlig det ekstra byråkratiet og usikkerhetene forskriften medfører.