Regjeringen sier ja til CBAM -

Den norske regjeringen vil innføre EUs grensejusteringsmekanisme for karbon (CBAM) i Norge. Forordningen skal sørge for at prisene på utslippsintensiv import utenfra tilpasses til prisnivået i Europa. Tyske næringslivsorganisasjoner kritiserer CBAM – og heller ikke i Norge er alle fornøyde med forordningen.

Bilde: AdobeStock

Den norske regjeringen har tatt til orde for å innføre grensejusteringsmekanismen for karbon (CBAM) i Norge. I EU har forordningen allerede vært i kraft i over et år. Målet er å forhindre at CO2-utslipp forflyttes til såkalte tredjeland, altså land utenfor EU og EFTA. Dessuten skal det skape incentiver for andre land til å redusere sine utslipp. Regjeringen kunngjorde sitt fremstøt i forbindelse med forslaget til statsbudsjettet for 2025 – til neste år er 50 millioner kroner (4,25 millioner euro) satt av til å forberede innføringen av CBAM-forordningen.

Hva er CBAM?

CBAM er forkortelsen for «Carbon Border Adjustment Mechanism», og er en EU-forordning som skal prisjustere CO₂-utslipp på tvers av landegrensene. Formålet er å kompensere for de konkurranseulempene bedrifter i EU har på grunn av strengere klimakrav, ved å heve prisnivået på utslippsintensiv import fra tredjeland opp til det europeiske prisnivået. Forordningen betyr at fra 2026 må bedrifter kompensere for forskjellen mellom CO₂-prisen i EU og opprinnelseslandet dersom de ønsker å importere følgende produkter til EU: jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen, sement og strøm. I mange tilfeller gjelder dette også for bearbeidede produkter, hvis de består av eller inneholder de nevnte materialene.

Tiden frem til 1. Januar 2026 skal være en overgangsperiode. I dette tidsrommet skal CBAM innføres uten økonomiske konsekvenser. Hvert kvartal må virksomheter som bedriver import framlegge en rapport for EU-kommisjonen med en rekke opplysninger, blant annet mengden importerte varer, utslippene og CO₂-prisen i opprinnelseslandet. I tillegg er det komplekse utslippsberegninger.

Endelig implementering fra 2026

Den endelige implementeringen skal starte i 2026. Fra da må importører i EU registrere varer som omfattes av CBAM hos nasjonale myndigheter. De kan så skaffe seg CBAM-sertifikater for å betale kompensasjonen. Prisen på sertifikatene vil avhenge av den ukentlige gjennomsnittlige auksjonsprisen for EU-sertifikater for utslippskvoter (ETS), som angis i euro per tonn CO2-utslipp.

Importørene må rapportere inn utslippene knyttet til importen, og avgi tilsvarende antall sertifikater hvert år. Dersom importørene kan dokumentere at det allerede er betalt en CO2-pris ved produksjonen av de importerte varene, kan det tilsvarende beløpet trekkes fra.

Tysk næringsliv frykter mer byråkrati

Ikke alle er fornøyd med innføringen av CBAM. Det har kommet kritikk fra tysk næringsliv, blant annet fra Tysk industri- og handelskammer (DIHK), som er paraplyorganisasjonen for handelskamre i inn- og utland. Sammen med Tysk industriforbund (BDI) har de utgitt et posisjonspapir om forordningen. Der heter det blant annet at CBAM vil være en enorm byråkratisk byrde som særlig blir en utfordring for små og mellomstore bedrifter. Ifølge posisjonspapiret er det dessuten mye uklarhet knyttet til forordningen, og den kan utløse handelskonflikter som vil nedsette Tysklands konkurranseevne.

Også i Norge er det kritiske stemmer, for eksempel fra aluminiumsprodusenten Hydro. Selskapet ser smutthull i den for tiden planlagte CBAM-forordningen og advarer mot kontraproduktive virkninger – slik de blant annet ga uttrykk for under et arrangement på Arendalsuka om EU-markedenes konkurranseevne. Norske næringslivsorganisasjoner ser åpenbart annerledes på det. Næringsminister Cecilie Myrseth sier i en pressemelding: «LO og NHO har vært tydelig på at Norge bør være en del av CBAM.» Landets største næringslivsorganisasjoner hadde allerede gjort dette klart i en felles fortklaring i September. Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, sa:

– Det er viktig at Norge så snart som mulig innfører CBAM. Hvis ikke risikerer vi at norske industribedrifter havner bak i konkurransen ved at vi får dårligere rammevilkår og mindre forutsigbarhet. Samtidig er det viktig at Norge tar en aktiv rolle i utviklingen av avtalen, slik at våre interesser blir ivaretatt i så stor grad som mulig.

Når trer CBAM i kraft i Norge?

Forordningen gjelder for EU-land og deres import fra land utenfor EU og EFTA – Norge er altså ikke direkte berørt av CBAM. Norge støtter innføringen av CBAM på eget initiativ, forklarte statsråden. «Regjeringen har vurdert saken grundig, og går inn for at CBAM-forordningen innføres i Norge som et frivillig samarbeid. Dette budskapet vil regjeringen nå ta med videre i den løpende dialogen med våre partnere i EØS-samarbeidet.» Ifølge regjeringen er det for tidlig å si når CBAM kan implementeres i Norge, ettersom det først er behov for en rekke avklaringer mellom EFTA-landene og EU.