Den norske regjeringen presenterte i begynnelsen av august en omfattende tiltakspakke for å få fart på utbyggingen av strømnettet og fornybar kraftproduksjon. Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre er dette de mest omfattende grepene for å fremskynde kraft- og nettutbyggingen på mange år. Målet er å korte ned plan- og konsesjonsprosesser, redusere byråkrati og få på plass investeringer raskere.
Bilde: Adobe Stock
Økende kraftbehov øker presset på nettutbyggingen
Norge står overfor et økende kraftbehov. Nye industriprosjekter, etablering av datasentre, elektrifisering av eksisterende virksomheter og utvikling av klimavennlige verdikjeder øker behovet for både nettkapasitet og ny kraftproduksjon. Regjeringen mener dagens utbyggingstakt ikke er tilstrekkelig til å møte denne utviklingen. Allerede i dag mangler flere regioner ledig nettkapasitet til nye etableringer og investeringer.
Samtidig understreker regjeringen at kraftoverskudd og konkurransedyktige strømpriser fortsatt er avgjørende for norsk industri. Mer kraft og et sterkere strømnett er derfor ikke bare viktig for energiomstillingen, men også for landets langsiktige økonomiske utvikling.
Utbyggingstiden skal halveres
Målet med tiltakspakken er å halvere den gjennomsnittlige tiden som går til planlegging, behandling og utbygging av det nasjonale og regionale strømnettet. De første forbedringene vil ifølge regjeringen bli synlige på kort sikt, mens den fulle effekten av tiltakene trolig først vil komme mot slutten av inneværende stortingsperiode og inn i 2030-årene.
Mindre byråkrati og raskere konsesjonsbehandling
Regjeringen peker på raskere konsesjonsbehandling som et av de viktigste tiltakene for å øke fremdriften. Derfor skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) få en frist på to år for behandling av nettsaker. Fristen skal gjelde fra det tidspunktet en fullstendig søknad er mottatt. En tilsvarende frist skal også innføres for nye kraftprosjekter.
I tillegg ønsker regjeringen å fjerne innsigelsesretten til statsforvalterne og andre statlige etater i saker som gjelder nett- og vannkraftprosjekter. Sametingets innsigelsesrett skal imidlertid videreføres.
Kravene til konsekvensutredninger skal også gjennomgås og forenkles. Målet er å gjennomføre de undersøkelsene som er nødvendige for å fatte gode beslutninger, samtidig som hensynet til miljø, natur og medvirkning fortsatt ivaretas.
Prioritet til viktige nettprosjekter
Flere av tiltakene skal bidra til en mer strategisk utvikling av strømnettet. Statnett og NVE skal prioritere prosjekter som er særlig viktige for det norske energisystemet. Regjeringen vurderer også forenklinger for oppgraderinger av eksisterende kraftledninger og for regionale nettprosjekter med lavt konfliktnivå.
Samtidig legger regjeringen vekt på bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Nettselskapene skal bruke dagens kapasitet så effektivt som mulig, slik at flere virksomheter kan få nettilknytning raskere.
Landbasert vindkraft skal bygges ut raskere
Ved siden av nettutbyggingen retter regjeringen oppmerksomheten mot økt kraftproduksjon. Landbasert vindkraft beskrives som teknologien som raskest og mest kostnadseffektivt kan bidra med mer kraft.
For å øke den lokale aksepten skal kommunene få økonomiske fordeler tidligere i prosessen. I dag mottar kommunene inntekter fra produksjonsavgiften først når et vindkraftanlegg settes i drift. Fremover skal slike inntekter kunne utbetales allerede fra byggestart. Staten vil i første omgang forskuttere utbetalingene. Nærmere detaljer skal presenteres i statsbudsjettet for 2027.
Den kommunale vetoretten videreføres
Et viktig signal til kommunene er at retten til å godkjenne eller avslå vindkraftprosjekter skal bestå, og i tillegg forankres tydeligere i lovverket.
Samtidig ønsker regjeringen å forenkle de kommunale prosessene. Blant annet foreslås det å fjerne kravet om reguleringsplan for vindkraftprosjekter. Dette skal bidra til raskere og mer transparente beslutninger.
Relevans for norsk-tysk samarbeid
Selv om tiltakspakken er nasjonal, er den også relevant for tyske virksomheter. Norge sender et tydelig signal om at landet vil fremskynde utbyggingen av sin energiinfrastruktur. Økt nettkapasitet og mer kraftproduksjon anses som viktige forutsetninger for nye industrietableringer, elektrifisering av næringslivet og norsk-tyske samarbeid innen områder som hydrogen, batterier og grønn industri.