I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å legge ned støtten til utenlandske universiteter med undervisningstilbud i norsk språk og kultur. Nå protesterer norsklektorene ved de berørte institusjonene. De advarer mot konsekvensene – blant annet for det norsk-tyske samarbeidet.
Bilde: ChatGPT
I oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2026. Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget, som fortsatt kan gjøre endringer. En slik endring håper nå norsklektorer som underviser ved utenlandske universiteter på.
I budsjettforslaget foreslår regjeringen å halvere tilskuddene som utenlandske læresteder med undervisningstilbud i norsk språk og kultur kan søke om – og deretter å fjerne ordningen helt fra 2027.
«Et skritt i feil retning»
Blant de berørte er også institutter i Tyskland, blant annet ved Universität Greifswald. Der tilbyr Institut für Fennistik und Skandinavistik norskkurs – både til studenter i skandinavistikk og fra andre fagområder.
Instituttets norsklektor og Erasmus-koordinator, Arnt Sundstøl, sier:
– Regjeringens beslutning er et skritt i feil retning. De manglende midlene vil svekke kvaliteten på kursene betydelig, og det gjelder ikke bare ved vårt universitet.
Et effektivt virkemiddel
Norskundervisningen i utlandet er et effektivt virkemiddel, også når det gjelder rekruttering av arbeidskraft til Norge, forklarer Sundstøl:
– Våre tidligere studenter jobber for eksempel i forlags- og reiselivsbransjen, i kultursektoren, på språkskoler i Tyskland og tyske skoler i Norge, i firmaer og organisasjoner med tilknytning til Norge, som oversettere og tolker, som akademikere, som guider for utenlandske turister i Norge og som leger ved norske sykehus.
Han advarer om at kuttet vil skade den norsk-tyske utvekslingen av fagkompetanse og erfaringer:
Kursene bidrar til kunnskap om Norge og til å formidle norsk språk og kultur globalt. Her kutter regjeringen rett og slett på Norges myke makt.
Kurs ved 130 universiteter over hele verden
Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse lærer rundt 5000–6000 studenter norsk språk og kultur ved om lag 130 universiteter og forskningsinstitusjoner verden over. På direktoratets nettsider heter det:
– På lærestadene blir det undervist i norsk språk bl.a. innan leksikografi, lingvistikk og skriftkunnskap, i tillegg til litterær og samfunnsfagleg forsking. Mange av desse norskfaglegemiljøa i utlandet har eit omfattande samarbeid med fagfellar i Noreg, både innan forsking, undervisning og utveksling av studentar og tilsette.
Det handler ikke om store summer
Sundstøl mener at norsklektorenes innsats har stor effekt, og at de gjør et viktig arbeid for Norge.
– Og det er ikke snakk om store beløp. Her får man svært mye igjen for de offentlige midlene.
Ordningen heter offisielt Ordning for Noregskunnskap i utlandet. Ifølge avisen Khrono har den kostet staten rundt 9 millioner kroner i året – en liten post i det foreslåtte statsbudsjettet som omfatter utgifter på totalt 2200 milliarder.
Sundstøl mener at kuttet er dårlig begrunnet:
For å oppnå en minimal innsparing virker det uoverveid å rive ned noe viktig som det har tatt mange år å bygge opp.
På vegne av norsklektorene i det tyskspråklige området sier han:
– Vi ber regjeringen om å revurdere forslaget.
Departementet: «Må prioritere tøffere»
Kunnskapsdepartementet, som har foreslått nedleggelsen av ordningen, forklarer beslutningen slik overfor Khrono:
– Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett som legger opp til trygg økonomisk styring. I årene fremover vil det økonomiske handlingsrommet bli trangere og vi må prioritere sterkere. I lys av dette bakteppet kan ikke regjeringen prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget, men har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning.
For Sundstøl er dette liten trøst. Han sier:
– Vi er mange som nå jobber for å beholde ordningen. Vi håper at budsjettforslaget i sin nåværende form ikke blir vedtatt av Stortinget.