Den norske regjeringen la 15. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. I en norsk-tysk sammenheng er det særlig to punkter som skiller seg ut: økte satsinger på forsvar og sikkerhet – og reduserte bevilgninger til enkelte klima- og energitiltak. Forslaget skal nå behandles i Stortinget.
Screenshot: Regjeringen.no
Totalt legger regjeringen opp til utgifter på om lag 2 200 milliarder kroner, mens inntektene er anslått til 2 270 milliarder kroner. For å dekke deler av utgiftene planlegger regjeringen å hente hele 579 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som oljefondet. Det er det høyeste uttaket noensinne.
Finansminister Jens Stoltenberg fremhever at budsjettet «trygger økonomien, fellesskapet og landet». Han viser til at inflasjonen er på vei ned, kjøpekraften øker og økonomien utvikler seg positivt. Regjeringen anslår en vekst i BNP for fastlands-Norge på 2,1 prosent i 2026. Samtidig understreker Stoltenberg at det er nødvendig med kutt enkelte steder i budsjettet for å prioritere tunge poster som forsvar, helse og velferd.
Økt satsing på forsvar og støtte til Ukraina
Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner, til totalt 112 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til nytt utstyr, ammunisjon og infrastruktur i Forsvaret. Av dette skal 3,2 milliarder kroner settes av til bygg og anlegg på flere militærbaser i Nord-Norge.
I tråd med NATOs krav til robusthet i kritiske sammfunnsfunksjoner, planlegger regjeringen også å etablere en nasjonal beredskapssone i Troms og Finnmark. Det bevilges også midler til sivil beredskap og sivilt-militært samarbeid i nord.
I tillegg foreslås en militær støttepakke til Ukraina på 70 milliarder kroner, noe som bringer det samlede forsvarsrelaterte budsjettet opp i over 180 milliarder kroner – tilsvarende 3,4 prosent av BNP. Ukraina skal også få 15 milliarder kroner til sivile formål, utenom forsvarsbudsjettet.
Norgespris: fast strømpris for husholdninger
Fra oktober kan norske husholdninger sikre seg en fast strømpris på 40 øre per kWh (ekskl. mva. og nettleie). Ordningen, som har fått navnet Norgespris, skal bidra til lavere strømregninger om vinteren, men innebærer noe høyere pris om sommeren.
Staten dekker forskjellen mellom markedspris og fastpris, og anslår at ordningen vil koste 11,5 milliarder kroner i 2026. Samtidig uttrykker kritikere bekymring for at lavere prisinsentiver kan føre til økt strømforbruk.
Klima- og energitiltak: høyere CO₂-avgift og grønnere transport
I den såkalte Grønne boken- regjeringens klimadel av budsjettet, presenteres flere tiltak for å kutte utslipp og fremme grønn omstilling. CO₂-avgiften foreslås økt til 3 400 kroner per tonn innen 2035, med tilsvarende skattelettelser for befolkningen.
Blant de viktigste prioriteringene er:
- Økte insentiver for elbiler og elektriske varebiler
- Krav om landstrøm i havner innen 2027
- Etablering av nullutslippssoner i byer
- Økt drivstoffavgift på mineralolje og biodiesel med 25 øre per liter
For å nå klimamålene planlegger Norge å kjøpe klimakvoter både fra EU-land og land utenfor EU. Til dette settes det av 15 milliarder kroner i budsjettet.
I tillegg styrkes digitalisering og konsesjonsbehandling av fornybar energi i NVE, med en bevilgning på 37,5 millioner kroner. Målet er raskere saksbehandling og bedre kapasitet i kraftnettet.
Mindre støtte til elbiler – momsfritaket fases ut
Norge er verdensledende på elbiler. I dag er over 90 prosent av nye biler elektriske. Denne suksessen skyldes blant annet momsfritak ved kjøp av elbil, som hittil har gitt opptil 500 000 kroner i avgiftsfordel.
Nå foreslår regjeringen å redusere grensen til 300 000 kroner i 2026, og å fjerne fritaket helt i 2027. Stoltenberg begrunner tiltaket med at ordningen koster staten 18 milliarder kroner i året, og i økende grad favoriserer velstående husholdninger. Han peker også på at fritaket stimulerer til unødvendige nybilkjøp, som kan være i strid med miljømålene.
Stad skipstunnel skrinlegges
Det planlagte prestisjeprosjektet Stad skipstunnel på Vestlandet vil ikke bli realisert. Med en diameter på 50 meter skulle tunnelen blitt den første i verden av sitt slag – et spektakulært ingeniørprosjekt som skulle gjøre skipsfarten tryggere langs den værutsatte Stadthavet.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet i oktober at finansieringen fjernes fra statsbudsjettet. «Pengene trengs andre steder,» uttalte han da.
Prosjektet hadde allerede mottatt 5 milliarder kroner i bevilgninger fra Stortinget, men kostnadsrammen hadde økt til 9,4 milliarder kroner. Lokale myndigheter og Kystverket har brukt 390 millioner kroner på planlegging og forberedelser.
Kutt i Enova
Regjeringen planlegger å kutte i Enovas støtteordninger, og anslår en innsparing på nesten 1,9 milliarder kroner i 2026. Enova skal fortsatt bidra til grønn omstilling, men ifølge Stoltenberg må industrien i større grad finansiere omstillingen selv, blant annet gjennom CO₂-kvoter. Han understreker at allerede godkjente prosjekter ikke vil bli berørt av kuttene. Enova-støtte kommer stadig energiprosjekter til gode, for eksempel innen hydrogen, skipsfart eller CCS.
Politisk motstand mot budsjettforslaget
Regjeringens budsjettforslag for 2026, lagt fram av Arbeiderpartiet (Ap) møter sterk kritikk fra flere partier. Senterpartiet (Sp) reagerer på kutt i gratis ferjetilbud og endringer i studiestøtten, og har varslet boikott av budsjettforhandlingene.
Sosialistisk Venstreparti (SV) mener klimaambisjonene er for lave, og at Norge ligger langt etter egne utslippsmål.
Fremskrittspartiet (FrP), som ble nest største parti ved valget i september, kritiserer regjeringen for å ta ut for mye fra oljefondet, samtidig som skattenivået holdes for høyt.
Samtidig viser næringslivsorganisasjonene, som Norsk Industri, NHO og Fornybar Norge, seg forsiktig optimistiske i sine uttalelser.
Stortinget skal behandle budsjettforslaget i løpet av de kommende ukene.