Når det gjelder bærekraft og fornybar energi, regnes Norge på mange områder som et foregangsland. Innen sirkulærøkonomi er bildet imidlertid mer sammensatt. Landet har høye ambisjoner, men står fortsatt i startfasen av en omfattende omstilling.
Bilde. Adobe Stock
Den norske regjeringen har som mål å utvikle en grønn og sirkulær økonomi. Med den nasjonale strategien fra 2021 og handlingsplanen for 2024–2025 er det etablert viktige retningslinjer for dette arbeidet. I sentrum står produkter med lengre levetid, mer ombruk, bedre gjenvinningsløsninger og mer effektive verdikjeder.
Høyt materialforbruk
Likevel er utgangspunktet krevende. Norge har et høyt materialforbruk per innbygger. Ifølge beregninger fra Circularity Gap Report føres kun rundt to prosent av materialene som brukes, tilbake i økonomiens kretsløp. Dermed ligger landet betydelig under nivået som kreves for en reell sirkulærøkonomi.
Samtidig har Norge noen bemerkelsesverdige suksessmodeller. Særlig kjent er pantesystemet for drikkeflasker og bokser. Det regnes som et av de mest effektive i verden. I 2024 ble 93 prosent av beholderne returnert. Innsamlingsgraden nådde hele 98 prosent. Systemet viser hvordan tydelige insentiver og enkle prosesser kan gi høye returandeler. Nylig har dessuten et av verdens mest moderne sorteringsanlegg for plastavfall startet opp i Norge, med en kapasitet på rundt 90 000 tonn per år.
Et land med fyrtårnprosjekter
Sammenlignet med Tyskland satser Norge foreløpig i større grad på enkeltstående fyrtårnprosjekter enn på en bred sirkulærøkonomi på tvers av alle bransjer. Forbundsrepublikken oppnår høyere verdier når det gjelder bruk av sekundære råvarer og har lange tradisjoner innen gjenvinning og avfallshåndtering.
Norge drar nytte av sin tette tilknytning til det europeiske indre markedet og innfører i økende grad krav fra EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi. Eksperter ser særlig store muligheter i bygg- og anleggssektoren, transportsektoren samt innen reparasjon, ombruk og delingsmodeller. Disse områdene står for en betydelig del av ressursforbruket og vil derfor være sentrale i fremtidige tiltak.
Etterspurt: teknologi og forretningsmodeller
For tyske bedrifter gir dette interessante perspektiver. Det er behov for teknologi, digitale løsninger og forretningsmodeller som kan lukke materialkretsløp og bidra til mer effektiv ressursbruk. Med regjeringens planer er kursen satt. Nå blir gjennomføringen avgjørende for om Norge kan innfri ambisjonen om å være et foregangsland i den grønne omstillingen også innen sirkulærøkonomi.
Kilder:
- Regjeringen: Action Plan for a Circular Economy 2024–2025
- Regjeringen: Norway’s Strategy for Developing a Green, Circular Economy
- Circularity Gap Report Norway 2025
- Infinitum Annual Report 2024
- European Environment Agency Tyskland: Circular Material Use Rate
- Teknisk Ukeblad: Her kan des ortere all norsk husholdningsplast