Steffen Knodt er valgt til ny talsmann for Norsk-Tysk Handelskammers arbeidsgruppe for havteknologi. Knodt er blant annet er leder for forretningsutvikling ved Institutt for maritime energisystemer ved Tysk senter for luft- og romfart (DLR). Hvem er han, og hva gjør ham egnet for denne stillingen? Vi har slått av en prat.
Steffen Knodt, på LinkedIn-profilen din viser du til innovasjon som en viktig del av din yrkesbakgrunn. Hvordan vil du oppsummere bakgrunnen din?
Jeg studerte maskinteknikk ved det tekniske universitetet i Aachen og tok doktorgrad i produksjonsteknologi. Deretter hadde jeg ulike lederstillinger innen utvikling, teknologi og innovasjon i ulike bransjer, både for store selskaper og gründerbedrifter. Fokus var ofte rettet mot å styrke konserners innovasjonsevne gjennom et tettere samarbeid med gründerbedrifter, et tema som har fått en helt annen dynamikk og betydning de siste årene, takket være digitaliseringen i næringslivet og et økende behov for bærekraftige forretningsmodeller.
I over ti år har jeg vært internasjonalt aktiv i havbransjen, særlig innen offshoreenergi, havressurser, shipping og maritime energisystemer. Fra Aachen fortsetter jeg å engasjere meg i bransjen, som styremedlem i Tysk selskap for maritim teknologi (GMT) og Den tyske komiteen for havets tiår (ODK). GMT har tette bånd til Norge og aktive forbindelser med Norsk-Tysk Handelskammer.
Du jobber for tiden ved Tysk senter for luft- og romfart, også kjent som DLR. Hva er forbindelsen til offshore-sektoren?
Det fulle navnet er Tysk senter for luft- og romfart, energi og transport. Her overtok jeg i fjor ledelsen ved Institutt for maritime energisystemer. Her fokuserer jeg på samarbeidet med havindustrien. DLR er særlig kjent for sine aktiviteter innen luft- og romfart, men vi har også en direkte forbindelse til havsektoren gjennom våre observasjonssatellitter, for eksempel knyttet til fjernmålinger og sikkerhet til havs.
Arbeidsgruppens fokuserer på temaer innenfor energi og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig havøkonomi, havforskning for bærekraftig utvikling, hydrogen og havbruk. Er dette aktuelle temaer i arbeidshverdagen din?
DLR består av mer enn 55 institutter. Mange av dem driver forskning knyttet til maritim sektor for å utvikle løsninger for dagens og morgendagens utfordringer. Institutt for maritime energisystemer tilhører transportdivisjon i DLR, og dekker dermed et bredt spekter av relevante temaer for avkarbonisering av skipsfarten – fra optimalisering av skipsfarten til planlegging av nye fremdriftssystemer basert på fornybare energikilder. Det omfatter også nødvendig havneinfrastruktur og systemintegrasjon om bord. Vi holder til to steder, i Geesthacht og Kiel. I Kiel holder vi til på et verftsområde. Det er en viktig faktor for testinfrastrukturen vår på land og for vårt eget 50 meter lange forsøksskip, som gir oss mange muligheter – et slikt forsøksskip er for tiden unikt i havforskningen!
Du fortalte at GMT, som du er engasjert i, har forbindelser til Norge og at du har vært aktiv i Norge tidligere. I hvilken sammenheng?
Min tilknytning til Norge oppsto gjennom jobben som utviklingsleder ved en tysk filial av Aker Solutions i nærheten av Aachen, takket være et nært samarbeid innen teknologi og innovasjon med konsernets hovedkontor i Oslo. Vi samarbeidet også tett med det tekniske universitetet RWTH Aachen på deres nye campus, og kunne dermed utvide dette samarbeidet i Norge. Det har gledeligvis gitt ny giv til samarbeidet mellom RWTH Aachen og NTNU i Trondheim.
I tillegg hadde jeg et nært samarbeid med mine norske kolleger i Wärtsilä om klimanøytrale fremdriftssystemer for skip, da jeg var ansvarlig for arbeidet med gründerselskaper hos Wärtsilä, og Power-to-X var et av våre kjernetemaer.
Takket være dette samarbeidet fikk jeg kontakt med Norsk-Tysk Handelskammer – og siden har jeg også vært medlem av arbeidsgruppen for havteknologi. Jeg er selvsagt glad for tilliten til og for å være talsmann for gruppen.
Personlig har du allerede jobbet tett med norske bedrifter og institusjoner. Hvordan vurderer du samarbeidet mellom Norge og Tyskland når det gjelder havteknologi? Hvilke områder er sterke, og hvor er det potensial for å fordype samarbeidet?
Norge og Tyskland kan se tilbake på mange års samarbeid i maritim sektor, og Handelskammerets arbeidsgruppe har bidratt vesentlig til dette. Jeg vil rette en hjertelig takk til tidligere talsperson i arbeidsgruppen, Gisle Nondal, som den gang var hos GCE Ocean Technology i Bergen, for hans store engasjement. Tradisjonelt har det vært et svært godt samarbeid innen offshore olje og gass, inkludert undervannssystemer.
Som følge av energiomstillingen og den store etterspørselen etter fornybare energikilder, har det åpnet seg nye områder for bilateralt samarbeid, for eksempel innen havvind og karbonfangst og -lagring (CCS). Det er absolutt potensial for videre utvikling innen havbruk, og her har Norge langt bedre forutsetninger enn Tyskland. For alle segmenter i bransjen skaper digitaliseringen i havteknologien et stort potensial for å videreutvikle samarbeidet. Hos DLR ville vi selvsagt sette stor pris på et sterkere samarbeid om maritime energisystemer og sikkerhet til havs.
Hvilke temaer knyttet til havet er spesielt viktige for deg?
Som medlem i den tyske komiteen for havets tiår, vil jeg gjerne kort forklare hvorfor FNs havforskningstiår er så viktig for meg. Havet er det største økosystemet på jorden, med mange forskjellige ressurser og økosystemeffekter. De siste årene har politikerne og offentligheten blitt stadig mer bevisste på hvor viktig verdenshavenes tilstand er for oss mennesker. Dessverre er mange av de komplekse årsakssammenhengene fortsatt ikke undersøkt godt nok. Det er mangel på vitenskapelig baserte handlingsalternativer for å sikre bærekraftig beskyttelse og bruk av havene.
Her kommer FNs tiår for havforskning og bærekraftig utvikling (2021–2030) inn i bildet. Visjonen for tiåret lyder «The Science We Need For The Ocean We Want». Det ambisiøse målet er å utvikle vitenskapsbaserte løsninger for et bærekraftig hav og sette dem ut i livet. Det skal blant annet bli et avgjørende bidrag til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, særlig når det gjelder livet under vann, det såkalte SDG 14.
På området SDG 14 engasjerer jeg meg sterkt for å redusere plastforurensningen til havs. Fjerning og gjenvinning av spøkelsesgarn er spesielt viktig for meg. For å få til dette, trengs det et samarbeid mellom forskning og industri, og mellom ulike grupper i samfunnet – og nettopp det jobber jeg for. Dette åpner for interessante muligheter for norsk-tysk samarbeid, ettersom Norge har inntatt en pionerrolle med det såkalte «Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi».
Takk for samtalen!
Mer informasjon om år arbeidsgruppe for havteknologi finner du på nettsiden vår.