Energiewende i Tyskland er i full gang og det er ingen vei tilbake. Beslutningen om en komplett omstilling av strømforsyningen, fra kjernekraft og fossilt brensel til fornybare energikilder, betyr også store utfordringer for energidistribusjonen.
Begrenset kapasitet i strømnettet
Innen 2022 skal alle atomkraftverk i Tyskland være koblet ut, og fornybare energikilder, blant annet vindkraftanlegg, skal erstatte strømmen. Mens de fleste vindkraftanleggene står i Nord-Tyskland, befinner imidlertid de største industribedriftene seg i det sørlige og vestlige Tyskland. Og ettersom det ikke er nok kapasitet i høyspentledningene, er det ikke mulig å transportere all strømmen sørover. Ved sterk vind må vindparkoperatørene i Nord-Tyskland derfor regelmessig koble rotorene fra strømnettet ettersom all den produserte strømmen ville overbelaste høyspentnettet.
Høyspentledninger ja – men ikke i min bakgård
For å fordele energien fra de utallige vindmøllene på land og til sjøs, og fra tusenvis av solenergianlegg over hele landet, trenger Tyskland mer kapasitet i høyspentnettet. Alt i alt må over 7 500 kilometer i distribusjonsnettet optimeres, forsterkes eller bygges nytt. Høyspentledningene spiller en spesielt viktig rolle. Fra 2025 skal to nye traseer, SüdLink og SüdostLink, frakte vindkraft fra kysten og ned til Sør-Tyskland. Men den nøyaktige plasseringen og realiseringen av strømledningene er svært omstridt. Generelt sett blir Energiewende positivt mottatt i Tyskland, men ingen ønsker å ha strømledningene for nært innpå seg. Hittil har innbyggere, kommuner og organisasjoner sendt inn over 10 000 merknader som må tas hensyn til når de to milliardprosjektene skal iverksettes. De rundt 800 kilometer lange SüdLink-ledningene skal gå fra Brunsbüttel og Wilster i Schleswig-Holstein til Großgartach i Baden-Württemberg og Grafenrheinfeld i Bayern. Prosjektet SüdOstLink er planlagt å gå fra Wolmirstedt i Sachsen-Anhalt til Landshut i Bayern, men først i 2020 eller 2021 blir det klart hvor den nøyaktige traseen skal gå.
Ledninger i jorden istedenfor i luften
Opprinnelig skulle høyspentledningene føres på master. Etter protester fra innbyggerne måtte den tyske regjeringen forandre planene, og ledningene skal nå i stor grad legges under jorden. En trasé vil bestå av seks kabler med 20 centimeter tykkelse, og legges ca. to meter dypt. Ettersom de avgir varme, må de legges med en avstand på om lag en halv meter. For å legge kabelen trengs en 24 meter bred stripe i åpent terreng, som skal graves ut og deretter fylles igjen. Over ledningene skal det fortsatt være mulig å drive land- og skogbruk, men over den 24 meter brede stripen kan det ikke stå trær eller busker med dype røtter.
Å legge høyspentledningene underjordisk har sin pris. Det fører til at byggekostnadene for SüdLink øker fra rundt tretti milliarder til hundre milliarder kroner, ifølge operatøren. De økte utgiftene må til syvende og sist betales av private kunder og industrien i form av høyere fastkostnader.
Smart Grid
For å kunne utnytte fornybar energi på en optimal måte, må dessuten de regionale distribusjonsnettene videreutvikles. De fleste strømnett er dimensjonert for konstant maksimal belastning. Strømmen som hittil ble produsert med kullkraft eller atomkraft, hadde ingen store variasjoner og overbelastet derfor ikke nettet. Men ettersom andelen av desentral energiproduksjon har økt, har dette endret seg fordi det stadig er forskjellige mengder elektrisk energi som tilføres nettet. Når været endrer seg, kan produksjonen i vindkraft- eller solenergianlegg plutselig øke betydelig i enkelte regioner, slik at store mengder strøm ledes inn i nettet.
Intelligente nett vil i fremtiden knytte sammen alle energisystemer. Det vil bidra til å redusere behovet for strøm i perioder med høyt forbruk og dermed sørge for at kapasiteten i nettet utnyttes bedre, slik at forsyningssikkerheten opprettholdes. Et såkalt «smart grid» sikrer altså at alle energiprodusenter, energilagre og energiforbrukere kommuniserer med hverandre. På forbrukersiden krever det intelligente strømmålere («smart meter»), som allerede nå er obligatoriske ved nye byggeprosjekter. I fremtiden vil man dessuten ta i bruk «smarte» elektriske forbrukere: Da vil for eksempel vaskemaskinen slå seg på automatisk når det er stort tilbud av strøm og den er spesielt rimelig.
I noen testregioner i Tyskland er smart grids allerede i bruk. I et forskningsprosjekt i Ingolstadt forsyner for eksempel bilprodusenten Audi husholdninger med solenergianlegg og stasjonære batterier. En kontrollprogramvare sørger for å fordele solenergien mellom bilen, husholdningen eller varmeanlegget, avhengig av det aktuelle eller forventede behovet. Dessuten skal det opprettes en forbindelse til den offentlige strømforsyningen, og mellom de enkelte anleggene. Dermed blir batteriene i flere husholdninger til et slags virtuelt kraftverk som kan ta opp overskuddsenergi og balansere forsyningen i noen minutter i perioder med økt forbruk. På den måten kan alle som eier solenergianlegg øke andelen solenergi i sitt eget forbruk, og samtidig senke strømutgiftene.
Felix Reimann, oversatt av Snorre Fjeldstad