Elektrifiseringen av Norges bilpark er godt i gang, de første elektriske fergene er introdusert og nå står elektrifisering av norsk luftfart på agendaen. Avinor har fått i oppgave av regjeringen å utvikle et program for introduksjon av elektriske fly. Det ambisiøse målet fra luftfartsgiganten er elektrifisering av innenriksflyvninger innen 2040.
– I første omgang vil det være snakk om hybrid-elektriske fly og mindre fly som kan fly korte distanser, sier kommunikasjonssjef i Avinor, Kristian Løksa, til Norsk-Tysk Handelskammer.
For en knapp måned siden gjennomførte Avinor sin første flygning med det elektriske flyet Pipistrel Alpha Electro. Avinor-sjef Dag Falk-Petersen var pilot og hadde med seg samferdselsminister Ketil Solvik Olsen på flygningen. Det toseters elflyet er laget i kompositt og har et vingespenn på 10,6 meter. Batterikapasiteten ligger på ca. en time, med 20 minutters reservetid. Flyet har dermed en svært begrenset rekkevidde i luften.
Norske flyruter ideelle
Ifølge Løksa er det imidlertid nettopp korte distanser som gjør Norge til et attraktivt land for å gjennomføre elektrifisering av luftfartssektoren.
– Avinor driver 44 lufthavner spredt rundt i landet. Mellom disse flys det korte ruter med relativt få passasjerer per flygning. Det gjør oss særlig egnet til å teste ut de første kommersielle elektriske flyene, som ventes å ha begrenset rekkevidde og kapasitet, forteller han.
Selv om Pipistrel-flyet bare har kapasitet til to mennesker om bord på til sammen maks 177,5 kilo, jobbes det kontinuerlig med å utvikle de første flyene som tåler en større nyttelast.
– Vi konstaterer at motor- og flyprodusenter som Airbus og Siemens forventer å utvikle passasjerfly med tilstrekkelig kapasitet til å fly kortere distanser innen 2030, sier Løksa.
Klimaendringer i fokus
Politisk vilje til omstilling og fornybar kraftproduksjon som energikilde, er ifølge Løksa andre grunner til hvorfor Norge fremstår som et attraktivt land for elektrifisering av luftfart. At Norge tidligere har stått i front for elektrifisering av andre deler av samferdselssektoren spiller også en sentral rolle. Flytrafikken står for store klimagassutslipp og endringer i denne delen av samferdselssektoren må til hvis klimamålene nedfestet i Paris-avtalen skal nås.
– Sammen med energieffektivisering og stadig modernisering i flyflåten, samt innfasing av bærekraftig biodrivstoff, kan elfly bidra til at de samlede klimagassutslippene fra norsk luftfart reduseres de neste tiårene, sier Løksa.
Tilbakemeldingene Avinor får fra produsentene tilsier at 100 personer skal kunne flys 100 mil innen 2040. Forhåpentligvis er det altså ikke snakk om mange årene før man kan sette seg på et elfly fra Oslo til Berlin, med ekstra god samvittighet.