Korporativt organisert opplæring i både bedrift og skole: Den tyske opplæringsmodellen for yrkesfag gir elevene bedre innsikt i yrkeslivet og dermed større sjanse for suksess på arbeidsmarkedet.
Tidlig innblikk i arbeidslivet
Todelt yrkesopplæring, eller «Duale Ausbildung» som opplæringsmodellen heter på tysk, har ikke bare vært delaktig i Tysklands suksess innen industri og eksport, den har også bidratt til å holde arbeidsledigheten blant unge under 25 år på et lavt nivå sammenlignet med andre europeiske land. Per september 2017 har Tyskland med 8,1 prosent lavest arbeidsledighet blant unge i Europa etter Sveits, mens Norge til sammenligning ligger på 10,2 prosent.
Sammenlignet med yrkesfaglig opplæring i de fleste andre europeiske land, er den tyske modellen helt unik, dog svært enkel i sin utforming: Elevene tilbringer størsteparten av utdanningsløpet i en bedrift i stedet for på skolebenken, og det allerede mer eller mindre fra første undervisningsdag. Yrkesopplæringen er også korporativt organisert, det vil si at både staten og næringslivet er involvert i utformingen og gjennomføringen.
Akkurat som ved vanlig jobbsøking, er det elevene selv som må finne en aktuell bedrift de kan søke opplæring i. De får lønnsgodtgjørelse som stiger i takt med utdanningsforløpet og tilbringer i gjennomsnitt tre-fire ukedager i bedriften. De resterende én til to dagene av arbeidsuken (ca. 8-12 undervisningstimer), har elevene undervisning ved yrkesskolen i både allmenn- og yrkesfag. Opplæringen varer fra to til tre og et halvt år, avhengig av hvilket yrke man velger.
Norsk modell mer teoretisk utformet
I Norge er yrkesopplæringen lagt opp langt mer teoretisk. Vg1 yrkesfag finner sted i skolen, ikke en bedrift, og består stort sett av ren teori. I mange yrkesopplæringer er dette også tilfellet for påbyggingen andre året. Etter to års skolegang tilbringer eleven så to år som lærling i en bedrift før vedkommende kan ta fagbrev eller svenneprøven.
Den gjengse oppfatningen i Norge blant både elever og representanter fra arbeidslivet, er at den yrkesfaglige opplæringen er for lite relevant for det faktiske yrkeslivet. Slik den tyske todelte yrkesopplæringen er bygget opp derimot, sikres elevene en tidlig praktisk tilnærming til faget i industrien, noe som kommer både bedriftene og elevene til gode når de senere skal ut i jobb. Det eksisterer bred internasjonal enighet om at denne modellen gir en mer sømløs overgang fra skole til arbeidsliv, i tillegg til at opplæringen er bedre tilpasset kompetansen som faktisk kreves i industrien.
Utfordringer i begge land
En nylig publisert rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser imidlertid at i både Norge og Tyskland fullfører kun 38 prosent av elevene yrkesopplæringen innen normert tid, noe som er lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Det er dog en mye større andel elever som velger yrkesfag i Norge enn i Tyskland. I en annen temaartikkel fra oss gis et nærmere innblikk i hvorfor antallet som søker seg til yrkesfag lenge har vært på tilbakegang i Tyskland, til tross for modellens internasjonale renommé.
Tekst: Hilde Bjørk