de no

Den tyske modellen for yrkesfag regnes som et forbilde for opplæring av kompetente fagarbeidere med høyere sjanse for sysselsetting i arbeidslivet. Likevel viser utviklingen at det er presserende å gjøre yrkesfag til en mer attraktiv utdannings- og yrkesvei for fremtidens elever. Det samme gjelder for situasjonen i Norge.

Akademisk boom

I Tyskland synker antall elever som søker seg til yrkesopplæring og antall utlyste opplæringsplasser er på jevn tilbakegang. I et fremtidsperspektiv er dette problematisk ettersom det ikke vil være nok arbeidskraft til å dekke behovet som oppstår når fagarbeiderne født i den såkalte babyboomen på 1960-tallet går av med pensjon om noen år. Ifølge prognoser levert av det tyske Nasjonalt institutt for yrkesfag (BIBB) vil det allerede i 2030 mangle én million fagarbeidere i Tyskland med bakgrunn fra yrkesfag.

En synkende fødselsrate kombinert med at stadig flere søker seg til høgskole- eller universitetsutdanning, er årsakene til at færre velger yrkesopplæring. «Det siste tiåret har man vært på jakt etter et stadig høyere akademikerantall etter press fra OECD», sier Hubert Schöffmann, utdanningspolitisk talsmann for det bayerske industri- og handelskammernettverket BIHK til avisen Die Zeit.

Fordi Tyskland lenge har hatt et lavere akademikerantall sammenlignet med andre industriland, har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) villet øke antallet under argumentet om at høyere utdanning sikrer bedre lønns- og arbeidsbetingelser for arbeidstakere og dermed styrker økonomisk vekst og velstand. Kravet fra OECD har i sin tur påvirket utdanningspolitikken og det offentlige ordskiftet i Tyskland. «På denne måten har mange foreldre og elever fått inntrykk av at suksess i yrkeslivet bare er mulig via den akademiske utdanningsveien», skriver Die Zeit.

Et yrkesfag for fremtiden

Flere analytikere og forskere betviler konklusjonen fra OECD om at et høyere antall akademisk utdannede nødvendigvis fører til voksende velstand. Fra flere hold ropes det også et varsku om at den todelte yrkesopplæringen som har vært med på å bygge opp tysk økonomi og industri etter andre verdenskrig og holdt arbeidsledigheten blant unge nede, er i ferd med å forvitre i jaget etter akademisk utdanning.

Det hersker dog ingen tvil om at yrkesopplæringen må fornyes for å forbedre imaget sitt og sikre rekrutteringen i fremtiden: «Vi må bli flinkere til å inkludere funksjonsnedsatte og tidligere forbigåtte mennesker i utdanningssystemet», sier president ved BIBB, Prof. Friedrich Hubert Esser, som ett av flere tiltak for å få til dette. Et annet punkt han vektlegger, er å se industri 4.0 som en mulighet og at det derfor trengs en evaluering av yrkesopplæringens overensstemmelse med den kompetansen som den radikale utviklingene innen industrien krever. «For å forbli attraktiv for unge mennesker også i fremtiden, må det todelte opplæringssystemet bli mer internasjonalt orientert», konstaterer en rapport fra Konrad Adenauer-stiftelsen. Her vektlegges det også at globalisering stiller høyere krav til språkferdigheter og interkulturell kompetanse blant fagarbeidere.

Spirer til fornyelse i Norge

At yrkesopplæring lider under forestillingen av å være en annenrangs utdanningsvei, kjenner man også til fra Norge. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeider kontinuerlig med å forbedre ryktet til yrkesfag blant elever som skal velge videregående opplæring, noe som henger sammen med det krystallklare behovet for fremtidige fagarbeidere som formidles fra industri og næringsliv. NHOs nylig publiserte kompetansebarometer for 2017, viser at når NHO-bedriftene skal vurdere kompetansebehov etter utdanningsnivåer er det «samlet sett (…) flest bedrifter som oppgir behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning de neste fem årene».

I norsk sammenheng er likevel ikke synkende søkerantall til yrkesfag problemet, men økt frafall, blant annet fordi yrkesopplæringen oppleves som for teoretisk og lite yrkesrelevant. Akkurat dette ønsker initiativtakerne bak det nyoppstartede Kongsberg Kompetansesenter for Yrkesfag (KKY) å gjøre noe med. I stedet for å tilbringe andre året med opplæring i skolen, har en klasse fra industriteknologi i år fått flytte inn i en lærlingbedrift for å få opplæringen i et industrielt miljø. På denne måten nærmer den norske yrkesopplæringen seg den tyske suksessmodellen for todelt yrkesopplæring.

Det gjenstår nå å se hva resultatet av dette prosjektet blir, ikke minst om det kan finne gjenklang i andre deler av landet og innenfor flere yrkesfaglige retninger. De siste årene har det også vært bred politisk enighet om å gi yrkesfag et løft. I statsbudsjettet for 2018 fremmet regjeringen eksempelvis et forslag om å bevilge 40 millioner kroner til yrkesfag. Ifølge «Yrkesløftet» som regjeringen nylig la fram, trengs det «flere lærlingplasser og flere tilpassede utdanningsløp», med et tettere samarbeid mellom skole og arbedisliv som en av målsetningene. Det er imidlertid ingen tvil om at for å ruste yrkesfaglig arbeidskraft for morgendagens industrielle behov, trengs både politisk vilje i kombinasjon med initiativer fra industrien og læremiljøene selv, noe som KKY er et godt eksempel på.

Hilde Bjørk

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *