Vi har intervjuet Vidar Lande fra Kongsberg Defence & Aerospace som har jobbet med realiseringen av et nytt prosjekt for yrkesfaglig opplæring: Kongsberg Kompetansesenter for Yrkesfag (KKY) som åpnet høsten 2017.
Kan du fortelle litt om hva prosjektet går ut på?
Vidar Lande: Vi har flyttet en Vg2-klasse i industriteknologi fra Kongsberg videregående skole inn i et industrimiljø i lærlingbedriften Kongsberg Technology Training Center (K-tech). Denne ligger i Kongsberg Teknologipark og eies av de tre største bedriftene Kongsberg Gruppen, GKN Aerospace og TechnipFMC. Elevene skal her få både praktisk opplæring samt undervisning i den teorien som retter seg mot faget. Undervisning i fellesfag skal de fortsatt ha sammen med de andre elevene på skolen. Vi jobber med å utvide rammene for prosjektet, slik at det i fremtiden også kan bli aktuelt å innlemme undervisning i flere fag her i tillegg til å huse andre studieretninger innen yrkesfag.
Dere reiser snart på studiereise til Stuttgart i regi av Norsk-Tysk Handelskammer, i hvilken grad har tysk todelt yrkesopplæring vært et forbilde for dere i utarbeidelsen av kompetansesenteret?
Ideen til kompetansesenteret ble utviklet her på Kongsberg med utgangspunkt i at vi har en veldig velfungerende lærlingbedrift i K-tech. Derfor var det et sterkt ønske fra oss i Kongsberg Defence & Aerospace om å utvikle noe nytt for å både øke rekrutteringen til fagene, det vil si gjøre det mer spennende å søke på yrkesopplæring, og samtidig også forbedre det faglige. Prosjektet har derfor blitt til uten at vi visste noe særlig om hvordan yrkesfaglig opplæring fungerer i Tyskland, men at flere tenker likt kan jo være en bra ting, det. Etter hvert skjønte vi at Tyskland var kommet ganske langt på dette området, derfor ønsket vi også å få arrangert en studiereise til Stuttgart for å lære mer om hvordan denne typen yrkesfaglig opplæring fungerer der.
Det har altså vært en etterspørsel fra næringslivet først og fremst?
Ja, ideen har modnet over tid og det var Terje Bråthen, direktør i Aerostructures i Kongsberg Defence & Aerospace, som vinteren 2015 tok initiativet til et første møte med blant andre Fellesforbundet, K-tech og fylkespolitikere fra Kongsberg. Jeg var på det tidspunktet ordfører i Kongsberg kommune og ble invitert til møtet. Møtet var utgangspunktet for et bredt videre samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole og partene i arbeidslivet. Under planleggingen av prosjektet bestemte vi at det skulle bli et ressurssenter også for instruktører og lærere, ikke bare elever.
På hvilken måte endrer industri 4.0 kravet til yrkesfaglig opplæring?
Digitalisering og robotisering gir et mye større krav til kompetanse. Hvis skolen skal matche industriens behov, så må opplæringen endres og utstyret må være tilsvarende det som elevene etter hvert skal betjene ute i industrien. Ved KKY får elevene og lærlingene opplæring i å kjøre styrte CNC-maskiner, og til åpningen i høst var det kjøpt inn opplæringsmodeller fra automasjons- og digitaliseringsspesialisten Festo. Vi skal også besøke opplæringsavdelingen og Cyber Physical Factory hos Festo når vi er på studiereise i Stuttgart.
Dagens fagarbeider må i tillegg kunne mer enn bare å stå og kjøre en maskin – vedkommende skal gjerne også være med på planlegging og jobbe i team, og det er nå høyere krav til både språk- og mattekunnskaper.
NHOs kompetansebarometer viser et stort fremtidig behov for yrkesfaglig utdannede, samtidig sliter yrkesfaglig opplæring med høyt frafall. Hva tror du er årsaken til dette?
Årsaken er nok ganske sammensatt, men vi satt i gang dette prosjektet for å øke interessen for yrkesfag og sikre rekrutteringen til disse, slik at vi får dyktige fagarbeidere fremover. Å få jobbe i et industrimiljø sammen med toppmotiverte lærlinger som har kommet et hakk videre i yrkesopplæringen, og som jeg tror vil fungere som forbilder for elevene, håper vi skal motivere flere til å både søke yrkesopplæring på videregående, men også fullføre opplæringen de har startet på. Det er viktig både for den enkelte elev og for oss som trenger arbeidskraft, og ikke minst viktig for samfunnet at ikke så mange faller i fra.
Hva vil du si er de største utfordringene for at denne «Buskerudmodellen» kan utvikles til en nasjonal modell for yrkesfaglig opplæring?
Selvfølgelig er det utfordringer i et pilotprosjekt, men hvis alle vil så får man det til. I Kongsberg-industrien har vi lange tradisjoner for samarbeid med utdanningsinstitusjoner, men allikevel er det utfordrende når to forskjellige miljøer skal flytte sammen. Det er viktig med god planlegging, bruke tid sammen og involvere instruktører, lærere og tillitsvalgte i en systematisk prosess. Det må være vilje hos partene til å tenke nytt, og det er kjempeviktig med god politisk forståelse og forankring gjennom vedtak. Jeg mener arbeidslivet og samfunnets behov må styre videregående utdanning og tror flere kan oppnå mye gjennom et slikt samarbeid som «Buskerudmodellen» bygger på.
Intervju: Hilde Bjørk