Droner har for lengst utviklet seg til å være mer enn et teknisk leketøy eller verktøy for luftopptak. I skogovervåking og ved søk- og redningsoppdrag spiller de allerede i dag en viktig rolle. Samtidig utvikler de seg i Tyskland i økende grad til et strategisk fremtidsområde – i skjæringspunktet mellom industri, sikkerhetspolitikk og internasjonalt samarbeid. Nye partnerskap, ambisiøse utviklingsprosjekter og et voksende marked viser tydelig: Dynamikken er høy – og den formes i stor grad av aktuelle geopolitiske utviklinger.
Bilde: AdobeStock
Hvordan moderne krigføring ser ut, blir tydelig i Ukraina: Der har slagmarken i løpet av de siste tre årene utviklet seg fra skyttergravskrig til en dronekrig og en konkurranse mellom ubemannede systemer. Av nødvendighet har Ukraina utviklet seg til en ledende global aktør innen droneteknologi og integrert bruk av denne i kamp. Hva denne endringen i krigføring kan innebære, fikk NATO-land erfare under en øvelse i Estland: Et lite team med ukrainske dronepiloter satte på kort tid to NATO-bataljoner ut av spill.
Eksperter og politikere advarer gjentatte ganger om at Europa fortsatt har mye å ta igjen innen droneteknologi, og er dårlig forberedt på moderne dronekrig. Men det er også sant at det nå skjer utvikling på området. I Tyskland vokser en industri frem, bestående av både etablerte selskaper og oppstartsbedrifter. Samtidig inngås nye samarbeid – både mellom stater og selskaper.
Sikkerhet i fokus: Droneforsvar som nytt forretningsområde
Et aktuelt eksempel på denne utviklingen er samarbeidet mellom Rheinmetall og Deutsche Telekom. Som det ble kjent i mai 2026, har de to partnerne som mål å utvikle kapasiteter og teknologier for å beskytte kritisk infrastruktur (KRITIS) mot ulike typer angrep – en såkalt multi-threat protection-tilnærming.
Sett fra aktørenes side er samarbeidet logisk. Utgangspunktet er et endret trusselbilde: Trusselen fra droner er i stor grad digital. Derfor krever mottiltak en kombinasjon av sensorer, effektorer og sikre kommunikasjonsnett, uttaler en talsperson fra Rheinmetall i en offisiell pressemelding.
Det planlagte «beskyttelsesskjoldet» er basert på en integrert tilnærming: Det kombinerer digitale komponenter som dataanalyse og sikre kommunikasjonsnett med fysiske forsvarsteknologier. Rheinmetall bidrar med sin erfaring innen sensorteknologi og luftforsvar, mens Telekom bringer inn kompetanse innen konnektivitet, skyløsninger og dataanalyse.
En sentral komponent er deteksjon av droner. Telekom har allerede tidligere tatt i bruk slike systemer, blant annet under store arrangementer som fotball-EM 2024, hvor uautoriserte droneflygninger ble pålitelig identifisert.
Strategisk partnerskap: Tyskland og Ukraina
Samtidig blir internasjonalt samarbeid stadig viktigere. Spesielt verdt å merke seg er det stadig tettere samarbeidet mellom Tyskland og Ukraina på droneområdet, som ble løftet frem under det overraskende besøket til den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius i Kiev i begynnelsen av mai 2026.
Tyskland er, etter USA og EU-institusjonene, den største støttespilleren for Ukraina. Til gjengjeld drar Forbundsrepublikken nytte av tilgangen til Ukrainas omfattende kompetanse innen droneteknologi.
Kjernen i samarbeidet er felles utvikling og produksjon av moderne ubemannede systemer med ulike rekkevidder – helt opp til langdistanse-droner som kan nå mål opptil 1500 kilometer unna.
Samarbeidet omfatter dessuten langt mer enn enkeltstående systemer. Begge land satser på et langsiktig partnerskap som også inkluderer deling av data, programvare og analyseverktøy. Det tyske forsvarsdepartementet har understreket den strategiske dimensjonen: Samarbeidet skal ikke bare gi kortsiktig støtte, men etablere et varig industrielt og teknologisk partnerskap.
Industri i endring: Produksjon og joint ventures
Et sentralt element i denne utviklingen er etableringen av nye produksjonsstrukturer. Dette blir særlig tydelig i tilfellet med vår medlemsbedrift Quantum Systems.
Allerede i desember 2025 ble et joint venture etablert sammen med den ukrainske partneren Frontline Robotics, som for første gang muliggjør industriell serieproduksjon av ukrainske droner i Tyskland.
Ideen er like enkel som effektiv: Ukrainsk teknologi, testet under reelle operative forhold, kombineres med tysk produksjonsautomatisering. Slik kan store volum produseres effektivt – med planlagt kapasitet på opptil 10 000 droner per år. Allerede i februar 2026 ble den første dronen fra det tysk-ukrainske joint venturet offisielt overlevert til Ukraina.
Denne typen samarbeid regnes som en modell for fremtiden. Flere joint ventures er allerede under planlegging og skal utvide spekteret – for eksempel innen avskjæringsdroner eller autonome systemer.
Samtidig illustrerer dette en grunnleggende endring i bransjen: Droneproduksjon går fra små volumer og spesialiserte anvendelser til industriell skalering og standardiserte prosesser.
Droner: Innovasjon under reelle forhold
En avgjørende drivkraft for denne utviklingen er den tette koblingen mellom industri og operativ praksis. Erfaringene fra Ukraina har særlig vist hvor raskt droneteknologi kan videreutvikles under reelle forhold.
Tyskland drar i økende grad nytte av denne kunnskapsoverføringen: Data fra operativ bruk, nye taktiske behov og tekniske tilpasninger inngår direkte i utviklingsarbeidet. Samtidig styrker europeiske selskaper sin konkurranseevne internasjonalt.
Denne dynamikken endrer også forståelsen av innovasjon. Utvikling skjer ikke lenger kun i laboratorier, men i en kontinuerlig prosess mellom testing, bruk og tilpasning.
For å styrke utvekslingen mellom aktører i bransjen ytterligere, arrangerer Norsk-Tysk Handelskammer German-Norwegian Defence Dialogue i Trondheim den 23. september. Arrangementet samler aktører fra politikk og industri i begge land for å identifisere felles interesser og utforske konkrete samarbeidsmuligheter. I sentrum står spørsmålet om hvordan felles initiativer kan bidra til kapabilitetsutvikling, styrke europeisk robusthet og åpne nye veier for industrielt samarbeid.