Foto: SINTEF
I kappløpet mot klimaendringene finner vi en organisasjon som aktivt arbeider for en bærekraftig fremtid: Vår medlemsbedrift ECCSEL ERIC (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure). Som den europeiske forskningsinfrastrukturen for CCUS-teknologier, er ECCSEL den fremste tilbyder av åpen forskningsinfrastruktur innen karbonhåndtering.
Infrastruktur for forskere
Med over 100 toppmoderne fasiliteter fordelt på de nåværende fem europeiske medlemslandene Norge, Nederland, Italia, Frankrike og Storbritannia— står ECCSEL som et viktig knutepunkt for vitenskapelige innovasjoner innen fangst, transport, bruk og lagring av CO2 (CCUS). Det er dermed den største forskningsinfrastrukturen i verden på dette området. ECCSEL’s oppdrag er å gi forskere over hele verden fri tilgang til avansert forskningsinfrastruktur, med den hensikt å fremme utvikling og implementering av CCUS-teknologier. I Norge tilbyr blant annet Norges teknisk-vitenskapelige universitetet (NTNU) og forskningsorganisasjonen SINTEF åpen tilgang til forskningsinfrastruktur for brukere globalt. Når det er sagt, fokuserer ikke ECCSEL kun på forskning, men de jobber også for å fremme CCSU-løsninger som kan redusere klimaendringers påvirkning. Dette inkluderer teknologier og prosedyrer for fangst, filtrering, transport samt lagring eller gjenbruk av CO2.
Økende betydning
Etter hvert som globale industrier møter utfordringer med å redusere klimagassutslipp, spiller ECCSEL og andre tilbydere av CCUS-utstyr og fasiliteter en stadig viktigere rolle. For industri uten egen karbonfangstforskning, er ECCSEL en viktig ressurs for å utvikle CO2-reduksjonsløsninger. Utstyr samt fasiliteter for forskning og utvikling av CCUS-løsninger er både kostbart og ressurskrevende for den enkelte aktør å bygge opp. ECCSEL’s primære rolle er å gi åpen tilgang til industri og andre aktører som trenger utstyr for CO2-fangstløsninger. Dette er løsninger som krever tilpasning til den enkelte industri. Forskning og utvikling er videre nødvendig for å oppnå kostnadseffektive løsninger. Her tilbyr ECCSEL de fasilitetene og den kompetansen som trengs for å oppnå dette. ECCSEL’s innflytelse strekker seg utover forskning; det gir råd til industri og vitenskap gjennom rådgivende organ, og anser seg selv som en fremmer av internasjonalt samarbeid. Gjennom tett tilknytning til europeiske og globale initiativer som European Energy Research Alliance (EERA) og Mission Innovation, ønsker ECCSEL å sikre at forskningsinfrastrukturen direkte bidrar til å nå langsiktige klimamål.
Tyskland viser interesse
ECCSEL opplever i dag en jevn vekst i nye fasiliteter og partnere. Det jobbes også for at flere land skal bli medlemmer i ECCSEL, inkludert Tyskland.
Hvorfor viser Tyskland interesse for å bli med? Eller hvorfor er ECCSEL interessant for Tyskland?
Vitenskapsmiljøet innen CCUS-forskning i Tyskland har lenge vist en interesse for å delta i ECCSEL. Forskningsmiljøene har positive ringvirkninger ved å delta i en European Research Infrastructure Consortium (ERIC) slik som ECCSEL, da dette representerer forskningsfronten i Europa. Gjennom ECCSEL utveksles forskningsresultater, metodikk og tilnærminger som man ikke ellers ville fått tilgang til på tvers av land. Ettersom Tyskland nå politisk har tatt skritt mot økt satsing på CCUS, gir det en mulighet til å samarbeide med Tyskland som medlem i ECCSEL.
Hvordan kan et tysk medlemskap bidra til ECCSEL?
Tysklands medlemskap i ECCSEL vil styrke vår forskningsinfrastruktur betydelig, da det foregår mye forskning innen CCUS-teknologier i Tyskland. Per i dag er Tyskland det landet i Europa som bruker mest finansiering på CCUS-forskning. Dersom Tyskland blir en del av ECCSEL, vil det kunne tilby vesentlig mer utstyr og kompetanse til forskere og industri globalt. Dette kan føre til en raskere implementering av kostnadseffektive karbonfangstløsninger for industrien og SMB-er, ettersom tyske ECCSEL-fasiliteter gir tilgang til både utstyr og kompetanse. Dette vil drive forskningsfronten fremover på tvers av Europa.
Hva er status på «medlemskapsforhandlingene»? Hva blir avklart? Når er det sannsynlig at Tyskland blir medlem?
ECCSEL jobber i dag med å kartlegge gruppen av vitenskapsmiljø som vil kunne representere en tysk ECCSEL-node i den første fasen av et tysk medlemskap. Dette er arbeid som gjøres før vi kan gå videre og diskutere et medlemskap for Tyskland i ECCSEL med myndighetsnivå, som er rette instans for inngåelse av et medlemskap i ECCSEL.
Vil et medlemskap føre til et tettere samarbeid mellom Tyskland og Norge innen CCUS?
Et tysk medlemskap i ECCSEL vil føre til tettere samarbeid mellom Tyskland og Norge innen forskning på CCUS. Som medlemsland i ECCSEL deler partnere i de ulike landene informasjon om aktiviteter og fremtidige prioriteringer innen deres forskning på CCUS-teknologier. Et viktig formål med å utveksle denne type informasjon er å unngå at europeiske land investerer i, og bygger opp, like forskningsfasiliteter på tvers av land. Da vil heller forskere fra akademia og industri kunne reise på tvers av land for å benytte seg av den felles europeiske forskningsinfrastrukturen.
På hvilken måte drar Norge nytte av ECCSEL?
Norge og NTNU er vertskap for ECCSEL. På permanent basis er Norge derfor hovedsetet for den felles europeiske forskningsinfrastrukturen innen CCUS. Dette bidrar til økt synlighet for den avgjørende rollen CCUS spiller for å oppnå dype utslippskutt i enkelte deler av industrien. Med vår kompetanse og erfaring innen CCS, bidrar Norge til jobben som har blitt gjort med å bygge opp ECCSEL. I løpet av de neste årene blir det viktig å tilpasse oss kommende europeiske satsinger innen karbonhåndtering. Dette må gjøres slik at Europa og resten av verden fortsatt vil ha åpen tilgang til forskningsfronten gjennom verdens største forskningsinfrastruktur for CCUS-teknologier.