Nedtellingen pågår: Den 17. september møtes topprepresentanter for norsk og tysk energisektor i Høymagasinet i Oslo til den årlige German-Norwegian Energy Dialogue. I 2023 var det stor interesse for bilateralt energisamarbeid. Arrangementet Energy Dialogue vartet opp med et førsteklasses program og hadde kraftig deltakervekst. Men hvordan ser det ut i 2024? Og hvilke elementer i det tysk-norske samarbeidet står i fokus? Teamet bak German-Norwegian Energy Dialogue svarer.
Året 2023 var preget av stor interesse for bilaterale energipartnerskap. Holdt interessen seg frem til utgangen av året?
Ja, også tiden etter energidialogen var preget av nyheter i energisektoren. I november publiserte Gassco og Dena en mulighetsstudie for etableringen av en hydrogenverdikjede mellom Norge og Tyskland. Dette la grunnlaget for videre samarbeid og en felles arbeidsgruppe som skal følge opp resultatene av mulighetsstudien. Siden januar 2024 har arbeidsgruppen vært ledet av en ekstern prosjektleder som koordinerer framdriften.
Også den norske kongefamilien har forstått betydningen av dette temaet, og da de besøkte Tyskland i november 2023, stod energi og miljøomstilling i fokus.
Kronprins Haakon brukte tydelige ord: «Tyskland er i dag en av Norges viktigste partnere i Europa.»
Er interessen fortsatt til stede i 2024?
Andreas Sollohub Stensaker, prosjektmedarbeider for Stakeholder Relations: Norge presenterte seg som partnerland på Hannover-messen i april 2024. Det var en svært intensiv uke, med fremlegging av viktige resultater fra samarbeidet. Norges energiminister Terje Aasland og Tysklands nærings- og klimaminister Robert Habeck presenterte i fellesskap en fremdriftsrapport fra hydrogenarbeidsgruppen, og dessuten en planrapport om forventet hydrogenetterspørsel i Tyskland i tysk-norsk sammenheng fra det tyske nærings- og klimadepartementet.
Deretter vedtok den tyske regjeringen i juli sin importstrategi for hydrogen og hydrogenderivater. Her nevnes Norge eksplisitt ved flere anledninger. Og i august fremla den tyske regjeringen hovedlinjene i den såkalte karbonstyringsstrategien. Også her er det stort potensial for samarbeid.
Hanne Marit Grønning Strand: Det er ikke bare Norge som tydeliggjør viktigheten av samarbeidet gjennom politiske besøk.
Ekspedisjonssjefen i det tyske nærings- og klimadepartementets avdeling for oppvarming, hydrogen og effektivitet, Christian Maaß, stilte opp i et debattpanel på Arendalsuka i august. Han var dermed den første tyske politikeren som har deltatt aktivt under Arendalsuka.
Politikken fastlegger rammevilkårene, men hvordan implementeres energipartnerskapet fra industriens side?
Hanne Marit Grønning Strand: Ved siden av det politiske nivået, har det tysk-norske energisamarbeidet først av fremst stor betydning på industrielt plan. Sponsorer og deltakerselskaper i German-Norwegian Energy Dialogue, som Aker Horizon, EnBW, Equinor, Harbour Energy, VNG, OGE og RWE, inngikk i 2023 samarbeidsprosjekter eller intensjonsavtaler innen hydrogen, CCS og havvind. Også DNV og Statkraft deltar i bilaterale prosjekter.
Grenseoverskridende prosjekter får frem kombinert kunnskap og synergieffekter som er til nytte for alle parter. Et godt eksempel er den første havvindauksjonen i Norge, som fant sted i mars i år. Her hadde blant annet et konsortium av EnBW og Norseman Wind kvalifisert seg. Konsortiet av Equinor og RWE deltok aktivt i anbudskonkurransen. Kontrakten for byggingen ble riktignok tildelt belgiske Ventyr, men de tysk-norske konsortiene og andre fellesprosjekter vil være en pådriver for videre samarbeid, og helt sikkert stå i sentrum for debattene på Energy Dialogue i 2024.