I forbindelse med at Tyskland i dag formelt overtar EU-formannskapet, anmoder tysk næringsliv forbundsregjeringen om å ha hovedfokus på gjenoppreisning og videreutvikling av EUs indre marked. For Norge kan Tysklands lederrolle gi gode muligheter.
– For våre bedrifter med nesten 60 prosent handel innenfor EU, vil økonomisk gjenreisning etter korona bare fungere hvis også nabolandene i EU kommer seg på beina igjen. Dermed må avgjørelsene som tas i de kommende seks månedene konsekvent ha som mål å styrke EUs konkurranseevne. Det gjelder for både utformingen av gjenreisningsfondet og EU-budsjettet samt andre næringstemaer på formannskapets agenda, sier Eric Schweitzer, president i Det tyske industri- og handelskammernettverket (DIHK), som er talerøret for tysk næringsliv.
Videre påpeker DIHK at EUs indre marked, som i de første ukene av pandemien tidvis lå tilnærmet lamslått, fortsatt har behov for handlekraft.
– For selskapene er det avgjørende at det indre markedet videreutvikles – også etter at koronarestriksjonene løftes. Spesielt for de små og mellomstore bedriftene er det nå viktig med håndterbare prosesser og minst mulig byråkrati.
EU-formannskapet kan gi muligheter for Norge
I den norske regjeringens Tyskland-strategi heter det at Tyskland har vist en åpenhet og vilje til dialog med Norge om EU-, EØS- og Schengen-saker.
– Forholdet til Tyskland utgjør en grunnpilar i den norske regjeringens europapolitikk, hvor den i samråd med Tyskland ønsker få størst mulig gjennomslag for norske interesser i EU. Det tyske EU-formannskapet gir grobunn for å styrke dette forholdet ytterligere, sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer.
Nylig meldte Forskningsrådet om at norske aktører har hentet hjem mer enn 11 milliarder kroner fra EUs forskningsprogram Horisont 2020 og at det ligger an til enorme muligheter for norske forsknings- og innovasjonsaktører i det kommende forskningsprogrammet Horisont Europa, som starter i 2021.
– Tyskland skal lede forhandlingene om det neste langtidsbudsjettet, hvor også rammeprogrammet Horisont Europa fremforhandles. Dette blir uten tvil viktig for Norge. Regjeringen har blant annet gitt innspill om at karbonfangst og -lagring (CCS), skalerbare energilagringsløsninger og hydrogen bør styrkes i rammeprogrammet for å nå EUs klimamål, sier Kern.