Administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, Norbert Pestka, kommenterer de siste utviklingene i handleskrigen.
I mars tidligere i år ga Trump startsignalet for den globale handelskrigen da han besluttet å innføre importtoll på stål (25 prosent) og aluminium (10 prosent) for EU-land og andre partnerland. I mellomtiden har han imidlertid innsett at toll på aluminiumsbokser fører til prisstigninger for amerikanske konsumenter og har derfor utelatt disse fra tollbelastningen.
Under G7-møtet i Canada den 8.–9. juni lot ikke Trump seg overtale til andre tanker og klaget over høy europeisk eksportoverflod som han mener må reduseres – et spørsmål om nasjonal sikkerhet ifølge ham. For Trump var det ikke noe alternativ å la dette diskutable spørsmålet avklares ved hjelp av Verdens handelsorganisasjon (WTO) – som på sin side ikke ser et rettslig grunnlag for den pålagte straffetollen, noe som også vil gjelde for innføringen av en eventuell importtoll på tyske biler.
EU og Canada har nå klaget inn USA for WTO, og som motreaksjon på straffetollen har EU innført toll på amerikanske produkter som trådde i kraft 22. juni. Sakens kjerne er USAs høye underskudd i handelsbalansen, mens EU-landene, og spesielt Tyskland, her kan vise til et handelsoverskudd.
Det hersker enighet om at dette overskuddet påvirkes av valutakurs og konkurransefaktorer. Fra amerikansk side blir likevel det overskuddet som amerikanske konserner erverver gjennom europeiske datterselskaper, som Apple eller Google, gjerne glemt i denne sammenheng. Tas dette imidlertid med i betraktningen, utjevnes handelsbalansen og USA kan dermed sågar vise til et overskudd.
Eskaleringsspiralen fortsetter videre: Trump har nå fastsatt straffetoll (+25 prosent) til en sum av 50 mrd. USD på import fra Kina og anklagde samtidig den økonomiske stormakten i øst for tyveri av intellektuell eiendom og konkurranseforstyrrende statlig innblanding. Svaret fra Kina lot ikke vente på seg og innebar tollbelastning mot USA i samme skala.
Den 18. juni meddelte det amerikanske aluminiumsforbundet «The Aluminium Association» at USA hadde iverksatt antidumpingtoll mot Kina på rundt 167 prosent på aluminium (200 mrd. USD) fordi Kina selger disse produktene til langt under rettferdig markedspris. Kina advarer om at eventuelle handelsavtaler ikke blir inngått hvis USA innfører enda flere straffetoller.
Eksperter i internasjonal økonomi advarer nå om at en slik eskalering bare fører til tap og at proteksjonisme skader både global vekst og konsumenter. Ensidige kontraktbrudd som dette kan føre til at tradisjonelle, tillitsbaserte samarbeid svekkes. Flere næringsforbund i Tyskland uttrykker nå bekymring ettersom hver fjerde arbeidsplass er avhengig av internasjonale forretninger.
Norsk næringsliv innser nå at det kan innskrenkes ikke bare av Brexit, men også av amerikansk straffetoll og europeiske mottiltak, og legger seg nå på lik linje med EU og Tysklands politikk. EU bekreftet akkurat at EØS-landene er utelatt ved eventuelle straffetoll igangsatt for å ramme USA.
I Europa kan det ikke være slik at den sterkes rett får gjelde, men snarere rettens styrke. Derfor er koordinerte mottiltak til tross for eskaleringen, det riktige svaret på provokasjonen fra USA.