de no

For å sikre bærekraftig utvikling, velferd og økonomisk vekst, må ressursforbruk og klimagassutslipp reduseres. I Norge er overgangen til sirkulær økonomi avgjørende for verdiskapning og konkurransekraft, og her spiller avfall- og gjenvinningsindustrien en nøkkelrolle.

I globalt perspektiv øker avfallsmengden eksponentiell med befolkningsveksten. Samtidig øker bruttonasjonalproduktet på verdensbasis og middelklassen i BRICS-landene, noe som fører til et større behov for råstoffer enn det som kan skaffes gjennom utvinning av primærråstoffer. Ideen om en sirkulær økonomi er ikke ny – den systematiske iverksettingen og økonomiske tenkemåten er dog revolusjonær.

Gjenvinning løser ressursproblemet

De siste ti årene har avfall- og gjenvinningsindustrien vokst betraktelig. I 2015 sysselsatte den mer enn 8 700 personer i Norge og omsatte for mer enn 24,2 milliarder kroner. Denne industrien er først og fremst ansvarlig for gjenbruk av resirkulerte råstoffer til produksjon av nye materialer og produkter, samt utvikle nye verdikjeder og forretningsmodeller for avfallsreduksjon og resirkulering. Avfall- og gjenvinningsindustrien har dermed utviklet seg fra å være en aktør som primært sørget for avfallshåndtering, til å bli en produsent, leverandør og forhandler av resirkulerte råstoffer som metaller, papp, matavfall, glass og oljeprodukter.

Norsk Gjenvinning er den største tilbyderen av avfalls- og gjenvinningstjenester på det norske markedet og ser løsningen på fremtidige ressursproblemer i en bærekraftig og helhetlig sirkulær økonomi. Mindre avfall, økt gjenvinning og en mer utstrakt bruk av sekundære råstoffer i produksjonen av nye varer, er firmaets visjon: «Det finnes ikke lenger søppel. I en sirkulær økonomi er avfall først og fremst råstoff for ny produksjon», sier Thomas Mørch, innovasjonsdirektør i Norsk Gjenvinning. Dette krever både rammebetingelser som stimulerer til økt bruk av resirkulerte råstoffer, men også forretningsmodeller for effektiv bruk, gjenbruk, reparasjon og resirkulering av råstoffene som befinner seg i omløp.

Veikart for sirkulær økonomi

I 2015 ble regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft utnevnt. I samarbeid med Norsk Gjenvinning, de norske bransjeorganisasjonene Avfall Norge og Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) fikk utvalget i oppdrag å utvikle et veikart for sirkulær økonomi. Utvalgets rapport definerer avfall- og gjenvinningsindustriens rolle i overgangen til en sirkulær økonomi, skisserer muligheter og utfordringer i bransjen og inneholder anbefalinger for bransjemessige og politiske tiltak.

I forbindelse med dette arbeidet gjennomførte den uavhengige tenketanken Club of Rome en undersøkelse om arbeidsplasser, verdiskapning og reduserte CO2-utslipp i overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. Resultatene understøtter tesen om at gjenvinning og ressurseffektivisering kan ha enorm betydning for norsk økonomi: Overgangen til sirkulær økonomi kan skape mer enn 40 000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslippene med syv prosent og forbedre handelsbalansen med to prosentpoeng. Dermed blir bærekraf til en økonomisk faktor og konkurransefordel.

Myndighetene som innovasjonsdrivere

I denne utviklingen spiller lovgivning en viktig rolle: «Vi kan ikke leve med gårsdagens regelverk når vi skaper morgendagens løsninger», sier Mørch. Med EU-kommisjonens pakke for sirkulær økonomi og endringen i retningslinjene for avfall, har man satt i gang omstillingsprosesser og utløst diskusjoner om både fellesløsninger, matavfall og farlig avfall.

Myndighetene stiller krav, setter impulser og skaffer de nødvendige forutsetningene for overgangen til en sirkulær økonomi. De utarbeider en strategi som inneholder ambisiøse mål om avfallsreduksjon, gjenvinning og materialresirkulering samt formulerer tydelige krav til de aktuelle markedsaktørene. Eksempler på dette er produsentansvaret, bruk av klimanøytralt drivstoff i avfallstransporten eller rapporteringsplikten om avfallshåndtering for børsnoterte selskaper. Slik motiveres produsenter til å optimere for økodesign, materialforbruk og –gjenvinning samt tilpasse seg ambisjonene om en sirkulær økonomi.

«Myndighetene kan være en effektiv pådriver til om-
stilling ved å benytte virkemidler som skaper en raskere endring enn hva markedet selv ville ha oppnådd på egen hånd», hevder Mørk videre. Ved offentlige anbud må det opprettes krav til at resirkulerte materialer og ressurseffektive løsninger har forrang. Investeringer og eksporttilskudd bidrar til økende innovasjonsberedskap, teknologiutvikling og bærekraftig konkurransekraft. En ny måte å tenke på i bransjen oppnås kun når moderne løsninger ikke bare er effektive og miljøvennlige, men også profitable.

For å kunne etablerer et godt fungerende marked med høy innovasjonskraft og ressurseffektivitet, må de gjeldende forskriftene kontrolleres og brudd på disse tilsvarende bestraffes. Videre oppgaver som ligger hos myndighetene, er å utarbeide en grønn skattepolitikk, bekjempe monopoler, forenkle import og eksport av avfall og resirkulerte råstoffer samt innføre merkeforskrifter og internasjonalt anerkjente sertifikater.

Samarbeid skaper innovasjon

Markedet er nøkkelen til en fungerende sirkulær økonomi. Den norske industrien har et stort verdiskapningspotensial gjennom utvikling og eksport av teknologiske løsninger for intelligent materialgjenvinning. «Næringslivet må selv ta grep og ikke vente på myndighetene», hevder Mørch. For å øke etterspørselen etter resirkulerte råstoffer og lette overgangen til sirkulær økonomi, må man formulere bransjestandarder og felles kvalitetskrav.

En viktig faktor her er det vertikale samarbeidet mellom bedrifter og aktører som FoU-er, ikke-statlige organisasjoner eller offentlig sektor langs hele verdiskapningskjeden. Gjennom et forsterket bransjeinternt samarbeid mellom offentlig og privat sektor samt med andre industrigrener, oppstår andre forretningsmodeller enn de tradisjonelle kunde-leverandør-forbindelsene. Disse nye forretningsmodellene ser Mørch som en forutsetning for ekte bærekraft i avfallsnæringen: «Dette er produkter, løsninger og samarbeidsformer som gir et positivt bidrag til miljøet, samfunnet og bedriftenes lønnsomhet.»

Sirkulær økonomi i praksis

Innovasjon kommer fra industrien, og som partner med forskjellige prosjekter driver Norsk Gjenvinning det grønne skiftet fremover. I 2013 ble det inngått et samarbeid med GLAVA om utviklingen av en industriell behandlingslinje for glassgjenvinning i industriområdet Øra ved Fredrikstad. Her blir glassfraksjoner forbehandlet og knust før glasset deretter brukes som råvare til produksjon av isolasjonsmateriale. «Råvarene fra Norsk Gjenvinning tilsvarer cirka en tredjedel av GLAVAs glassbehov, og erstatter bedriftens import av glass og forbruk av jomfruelige råvarer», sier Mørch.

En vinn-vinn-situasjon for alle involverte og for miljøet: Med denne løsningen unngår man forbrenning av isolerglassruter – som er kategorisert som farlig avfall – i utlandet og øker lønnsomheten for begge bedrift-
ene. Som følge av mindre transport- og råstoffbehov reduseres også utslippene. Ifølge Mørch sysselsetter Norsk Gjenvinning også arbeidstakere som følge av den nye verdikjeden.

Et annet suksesseksempel på verdiskapning av avfall er det nye gjenvinningsanlegget for produksjon av resirkulert gipspulver som kommer i drift i Holmestrand i løpet av 2018. Selv om gips kan resirkuleres i det uendelige, lander gipsavfall ofte i avfallsdeponier hvor det forurenser luft og grunn. Halvparten av gipsavfallet i Norge vil fremtidig resirkuleres i den nye fabrikken og deretter selges til norske gipsprodusenter.

Sirkulær økonomi er en viktig del av det grønne skiftet, og Norge er på god vei fra et bruk-og-kast-samfunn til å ha sirkulære løsninger for enhver avfallsstrøm. Spesielt innen matvareindustrien, landbruk og fiskeoppdrett finnes det et stort potensial. Avfall er ikke lenger bare søppel – det handler mye mer om verdi, innovasjon og lønnsomhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *