I 2016 lanserte bransjeforbundet Norsk industri et veikart som skal sikre verdiskapning i årene som kommer og nullutslipp i 2050. Nøkkelen ligger i en industri basert på sirkulær økonomi og her går Eyde-klyngen på Sørlandet foran som et godt eksempel.
Prosessindustrien i Norge er en viktig del av norsk økonomi og bidrar til verdiskapning i lokalsamfunn over hele landet. I over hundre år har det vært produksjon av aluminium i Norge, og i dag er landet Europas største produsent av primæraluminium. I tillegg til aluminiumsproduksjon omfatter norsk prosessindustri også ferrolegering, kjemisk industri, mineralsk industri, mineralgjødsel, raffinerier og treforedling. Industriprodukter er den største gruppen av eksporterte varer nest etter olje og gass, og utgjør om lag 20 prosent av norsk eksportverdi. Faktisk så mye som mellom 80 og 90 prosent av prosessindustriens produksjonsverdi blir eksportert ut av landet (65 prosent for kjemisk industri).
Feiet for egen utslippsdør
Når det kommer til klimagassutslipp i Norge har prosessindustrien lenge stått for en stor del av kaka. I 1990 lå nivået på nesten 38 prosent av utslippstotalen. De siste årene har bransjen imidlertid flittig feiet for egen dør og dermed redusert nivået betraktelig: I 2015 var prosessindustrien fortsatt den nest største utslipps-
kilden i landet, men med 22 prosent utgjorde den en betydelig lavere andel av totalen enn 25 år tilbake. Sammenlignet med utslippsnivået i 1990 var utslippene fra prosessindustrien dette året redusert med 39 prosent. Årsaken til reduksjonen skyldes i høy grad igangsatte utslippstiltak som teknologiforbedringer og mindre bruk av oljeprodukter, men også nedleggelse av en del industri med størst utslippsnivå, som for eksempel magnesiumproduksjon.
På samme tid som industrien har klart å redusere utslippene kraftig, har den også evnet å øke produksjonen med 32 prosent. Det at bransjen i stor grad bruker energi fra vannkraft gjør også norsk prosessindustri til en av de reneste i verden. Utslippene må likevel enda lenger ned hvis klimamålene i Paris-avtalen skal nås, og målet er lik null.
I Norsk industris veikart fra 2016 skisseres en visjon om hvordan bransjen kan bidra til et nullutslippsamfunn i 2050 og samtidig øke verdiskapningen. Ifølge bransjeforbundet ligger svaret i å vende seg bort fra den lineære økonomien og øke verdiskapningen gjennom en mer systematisk sirkulærøkonomisk tenkning: «Tradisjonelt har prosessindustrien vært gode på ressursutnyttelse. Hovedfokuset har vært på lineære prosesser, som kostnader for råvarer, prosesseffektivitet og mineralisering av avfall og bi-produkter (…) Det er likevel fortsatt et stort potensiale i å se avfalls- og sidestrømmer som potensielle innsatsfaktorer for nye produkter og ytterligere utnyttelse av spillvarme.», heter det i veikartet.
Verdien i avfallet
Prosessindustrien produserer mye avfall og overskuddsmasse. I en sirkulær økonomi blir dette avfallet gjort om til verdi i form av et nytt bruksområde hvor målet er å beholde ressursene i økonomien så lenge som mulig. Sirkulær økonomi baserer seg på prinsippet om at jordas ressurser er begrenset og at man derfor må begrense bruken av primærråstoffer samt redusere produksjonen av varer uten ettermarked.
I 2007 tok ti store industribedrifter på Sørlandet initiativ til å danne en næringsklynge for prosessindustrien. Elleve år etter er Eyde-klyngen en sentral del av innovasjonstenkning innen norsk industri, med flere løpende FoU-prosjekter tuftet på sirkulær økonomi for å kraftig redusere avfallsdeponiet i industrien. «I all produksjon blir noe til overs. For fem år siden satte vi i gang en kartlegging av alle bedriftenes avfallsstrømmer for å se om det kunne omsettes til noe salgbart. Etter fem års forskning ligger det an til at tre bedrifters avfall kan bli til et salgbart produkt. Da er ressurser på avveie blitt gevinst», sier leder for Eyde-klyngen, Helene Falch Fladmark til Arendals Tidende i forbindelse med klyngens tiårsjubileum i fjor.
Et av disse prosjektene heter Waste to Value. Dette ble igangsatt i 2016 med mål om å utvinne metaller av avfall i stedet for at det dumpes i landdeponier: «I dette prosjektet benyttes oksyd- og karbonholdige sidestrømmer fra Alcoa, Eramet og Glencore Nikkelverk sammen med pilotutstyr og kompetanse fra industribedriftene Elkem, ReSiTec og Sintef for å produsere salgbare Fe-Mn-Ni-legeringer», skriver klyngen på sine nettsider. Prosjektet løper over to år, og er altså inne i sin siste prosjektfase nå.
Et annet prosjekt tuftet på sirkulærøkonomiske prinsipper er Eyde Biokarbon, som omhandler produksjon av miljøvennlig biokarbon av norsk trevirke. Her jobbes det mot at biokarbonet skal kunne erstatte fossile råstoff som kull og koks i prosessindustrien. Bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjonen står for de største prosessutslippene i industrien. Dette biokarbonet vil dermed kunne bidra sterkt til reduksjon av det totale utslippet. Norsk Industri skriver eksempelvis i sitt veikart at potensialet for utslippsreduksjon i ferrosilisiumindustrien ved bruk av biokarbon, ligger på 150 000 tonn CO₂- ekvivalenter ved 20 prosent innblanding innen 2030.
Biokarbon-prosjektet finansieres av industrien selv og Norges Forskningsråd og er inne i den siste fasen av prosjektperioden. Det gjenstår nå å se hvordan det kan demonstreres i industriell skala og etter hvert implementeres i årene som kommer.