Den 23. november ble Max Aschenbrenner tildelt kongelig norsk fortjenesteorden, Ridder 1. grad.
Aschenbrenner har siden 2009 vært Norges honorære konsul i München. I tillegg engasjerer han seg i foreningen «Norweger in Bayern» (nordmenn i Bayern), den tysk-nordiske juristforeningen og deltar regelmessig i det norsk-tyske næringsrådet. Vi har snakket med ham om de bayersk-norske forbindelsene, hans oppgaver som honorær konsul og hans forkjærlighet for Norge.
Det er mange norsk-tyske aktiviteter i München og omegn. Hvorfor kommer så mange nordmenn til Bayern?
Omtrent en tiendedel av alle nordmenn i Tyskland bor i Bayern. Noen kommer for å studere på våre utmerkede universiteter, noen kommer på grunn av kjærligheten, men mange kommer også nå av yrkesmessige grunner, Bayerns forsknings- og næringslivsmiljøer byr på mange spennende jobber. De fleste føler seg vel her, det er også mange liknende fritidsaktiviteter som i Norge. Jeg har også inntrykk av at mentaliteten er mye mer lik enn man kanskje i første omgang tror.
Jeg kan anbefale nordmenn til å komme til München. Den norske kolonien i München har allerede eksistert i årtier, og med foreningen Norwegern in Bayern e.V. har det norske nettverket blitt fått mer struktur. Både nordmenn og norgesvenner er hjertelig velkomne i foreningen.
I 2009 overtok du vervet som norsk honorær konsul i München. Hvordan har næringsforbindelsene mellom Norge og Tyskland, spesielt Bayern, utviklet seg siden det?
Mitt inntrykk er at næringsforbindelsene stadig styrkes. Sammen med mine kollegaer ved de andre nordiske konsulatene opprettet jeg i 2010 det nordiske næringsforumet (SWIFO). Dette har allerede blitt godt etablert. Vi er den enste gruppen av land i München som opptrer med et så tett felleskap. Dette hjelper oss med å få oppmerksomhet rundt alle mulighetene som ligger i det økonomiske samarbeidet mellom Bayern og Norden.
I Bayern er man nå klar over de mangfoldige næringsmulighetene som finnes i Norge. Det virker nå også som om nordmenn, som tradisjonelt har vært mer opptatt av det nordlige Tyskland, har forstått at selv om det politiske styringsorganet befinner seg i Berlin, ligger landets økonomiske motor i sør, og spesielt i Bayern.
Du er en veldig engasjert honorær konsul. Hva liker du spesielt godt med arbeidet?
Det er rett og slett gleden over å få møte mange ulike mennesker i ulike situasjoner og kunne hjelpe dem med råd og tips. Og jeg mottar også en hel mengde inntrykk, erfaringer og uforglemmelige opplevelser, også utover det som har konkret med Norge å gjøre. De ni årene jeg hittil har vært honorær konsul har preget og beriket livet mitt veldig mye.
Hvem er konsulatets viktigste samarbeidspartner?
Når man bygger broer trenger man et stabilt fundament på begge sider samt to kjørefelt. Det ene fører fra sør til nord og det andre fra nord til sør. Hva angår utviklingen av næringsforbindelsene får jeg fra politisk side i Bayern får jeg mye positiv tilbakemelding og støtte. Et spesielt tett samarbeid har jeg med Bayern International, som, i likhet med Innovasjon Norge, jobber med næringsfremme for mellomstore bedrifter. Fundamentet på norsk side har de siste årene blitt ytterligere styrket. Norsk-Tysk Handelskammer har i snart to år hatt et kontaktkontor i München. I september åpnet også Innovasjon Norge et kontor her. Jeg ønsker å være med på å fremme deres aktiviteter nå som den norske presensen i Bayern har blitt enda tydeligere.
Du har nå mottatt den norske fortjenesteorden, Ridder 1. klasse. Gratulerer så mye! Hva betyr denne utmerkelsen for deg?
Det betyr at måten jeg representerer konsulatet i Bayern både blir sett og satt pris på, og det er veldig viktig for meg. Selvfølgelig blir jeg også både stolt og glad, men aller mest takknemlig. Å representere det norske konsulatet er en oppgave ingen kan gjøre alene. Om og hvordan man lykkes, henger mye sammen med hva slags støtte man får. Den støtten får jeg både fra ulike samarbeidspartnere på bayersk og norsk side, fra min kollega på konsulatet, Kristi Nowak, ambassaden samt alle andre i «Team Norway». Og også alle de ulike kontaktene jeg treffer og er knyttet til. Alle disse har – som min familie – på mange måter vært med på å styrke forholdet mellom Norge og Bayern ytterligere – også utover næringssamarbeidet.
Du har også et privat forhold til Norge. Kan du huske ditt første besøk i landet?
Jeg husker den dagen jeg kom til Norge for første gang like godt som jeg husker bryllupsdagen og fødselen til begge mine døtre. Min norske kone Reidun var på utenlandsopphold i München, det var da jeg traff henne. Da hun reiste tilbake til Norge lovte jeg å komme på besøk i den første ferien. Det var en nydelig julidag i 1978 og jeg sto opp tidlig for å se turen gjennom Drøbaksundet fra Kielfergen. I de fire ukene jeg var på besøk fikk jeg sett mye av landet: Oslo, Rondane og det nydelige landskapet på Sunnmøre.
Men for å være ærlig: Når man er 25 år og hodestups forelsket, er det ikke kunnskap om landet man prioriterer høyest. Denne (andre) kjærligheten til Norge har vokst fram etter hvert.