I 2018 retter Norsk-Tysk Handelskammer et økt fokus på grønne teknologier og løsninger med GreenTech-merkede arrangementer og prosjekter. Business Portal Norwegen tok en prat med administrerende direktør Norbert Pestka om kammerets aktuelle prosjekter på området samt status og videre utsikter for det tysk-norske næringssamarbeidet.
Norsk-Tysk Handelskammer har valgt GreenTech som fokustema i år. Hvorfor har dere satt i gang dette initiativet når fokuset på grønne løsninger lenge har vært praksis i Norge?
Fremtidig ønsker vi å samarbeide enda tettere med firmaer som har spesialisert seg innen GreenTech. Det finnes utallige firmaer som aktivt støtter opp under miljøvern og mer effektiv bruk av ressurser. Norske bedrifter anser det som spesielt viktig å bidra til at klimamålene nås. Dette engasjementet blir også delvis tvunget fram gjennom politiske avgjørelser: Hvis et offentlig anbud på en ferge legges ut, er det en selvfølge at denne i det minste skal være en hybdridferge eller besitte en annen form for moderne fremdriftsteknologi. Dette byr på mange interessante forretningsmuligheter for tyske bedrifter. Siemens opprettet eksempelvis akkurat et utviklingssentrum i Trondheim for batteriløsninger for skip.
Det finnes en rekke GreenTech-prosjekter å trekke fram i Norge: Gjødselkonsernet Yara bygger for tiden et selvkjørende skip med batterimotor. Younicos GmbH fra Berlin leverer programvare til batterilagringssystemet til verdens første flytende vindpark (Statoil) utenfor kysten av Skottland. Programvaren gjør batteriet i stand til å vite når strømmen skal lagres og når den skal mates ut i nettet.
Med vårt GreenTech-initiativ ønsker vi å aktivt støtte opp under de aktuelle bedriftene i vårt nettverk gjennom å gjøre deres prosjekter, produkter og løsninger mer kjent og formidle kontakter til potensielle partnere.
Hvordan forløper dette eksakt?
Våre GreenTech-medlemmer blir først og fremst mer synlig i våre trykte og digitale kanaler. De fire utgavene av vårt medlemsmagasin Connect er i år viet til forskjellige GreenTech-temaer. I neste utgave som utkommer i Juni, her vi rettet fokus på sirkulær økonomi. Her kommer våre medlemsbedrifters kompetanse og erfaring godt med, og vi involverer disse aktivt i det redaksjonelle innholdet som produseres.
Med vår handelskammerblogg har vi skaffet oss et nytt format hvor vi regelmessig publiserer bidrag som passer inn under GreenTech-temaet, i tillegg til å kunne promotere våre medlemsbedrifter innen bransjen utover vårt eget medlemsnettverk. Enten det dreier seg om en strategisk beslutning om å fokusere på grønnere løsninger, et innovativt produkt eller et konkret prosjekt, så finnes det god plass på bloggen vår til å promotere dette i form av kommentarer, pressemeldinger eller prosjektbeskrivelser.
I tillegg til dette har vi gjennomført og planlegger flere GreenTech-arrangementer. Vi har en lang tradisjon for frokostmøter, og dette er en god plattform hvor våre medlemsbedrifter kan presentere sine produkter og tjenester samt treffe potensielle forretningspartnere. I år ønsker vi å involvere medlemsbedriftene våre ytterligere og arrangerer derfor fire GreenTech-frokostmøter i tillegg til de vanlige frokostmøtene. 12. juni står sirkulær økonomi for tur med foredragsholdere fra politikk, forskning og næringsliv – sistnevnte representert gjennom vår medlemsbedrift CHG-MERIDIAN. Dertil står studieturer, diskusjonskvelder og nettverkstreff for viktige bransjerepresentanter på agendaen. Hvis noen har interesse av å delta i vårt grønne nettverk, kan vedkommende gjerne ta kontakt med oss.
I 2017 var industri 4.0 fokustema. Hvilke erfaringer har dere hentet herfra?
På samme måte som andre land har Norge nå satt digitalisering og industri 4.0 på agendaen. I fjor organiserte vi mange arrangementer om temaet, som for eksempel høstmøtet vårt i Hannover, formidlet kontakter og initierte bedriftsbesøk. Nordmenn er nysgjerrige på hvordan industrien, men også banksektoren, kan implementere ny teknologi og ønsker å lære av Tyskland.
Vi har gjennom dette imidlertid også erfart at når det kommer til digitalisering er ikke Tyskland helt plettfri. Nordmenn blir overrasket over at man utenfor de store tyske byene ofte ikke har et velutviklet nett – og god ytelseskapasitet i nettet er jo en forutsetning for industri 4.0. Slik sett er ikke den tyske regjeringens plan om å kunne tilby raskt Internett for alle først innen 2025 nødvendigvis god reklame. Vi trenger et nett med god kapasitet helst i dag, ikke om syv år. I Norge har man kommet mye lengre med utbyggingen av nettet.
Da oljeprisen sank drastisk for fire år siden, fikk Norge erfare hvor problematisk det kan bli når avhengigheten av olje og gass er så stor. Den gang satte regjeringen seg fore å bygge opp norsk økonomi på andre levedyktige næringer. Hvordan ligger landet an her i dag?
Det var en vanskelig tid for Norge. I dag har oljeprisen stabilisert seg igjen og man investerer på ny. Olje- og gassindustrien, men også andre bransjer, har brukt de siste fire årene godt på å tilpasse personalet, implementere ny teknologi og utvikle modeller for kostnadsbesparelse. På denne måten har Norge økt sin konkurransekraft betraktelig. Det er nok ingen enkel oppgave å bygge om en økonomi tuftet på olje- og gassnæring, men både politikere og næringslivet angriper oppgaven med iver. Å forvente konkrete resultater fra denne omstillingsprosessen er imidlertid for tidlig, det kan fortsatt ta flere år.
Som det tyske handelskammeret i Norge jobber vi også for det samme økonomiske mangfoldet som den norske regjeringen. Fjorårets ubåtavtale mellom Norge og Tyskland på flere milliarder euro er interessant i så henseende. Avtalen innebærer blant annet at en stor del av underleveransen til ubåtene som bygges i Tyskland, kommer fra Norge. Dette forutsetter et sterkt samarbeid mellom norske og tyske bedrifter ettersom man må finne egnede norske bedrifter som oppfyller kravene til den tyske kunden. I fjor høst dannet teknologikonsernet Kongsberg Gruppen og thyssenkrupp Marine Systems et fellesforetak. Som handelskammer hjelper vi bedriftene med partnersøk og gir råd i forbindelse med skatterettslige spørsmål. Jeg er overbevisst om at Norge og Tyskland kan jobbe enda tettere sammen på industrifeltet.
I omstruktureringen av norsk økonomi spiller også startups en viktig rolle. Nye utviklinger og innovasjon skal hjelpe industrien opp på høyest mulig teknologisk nivå, og i denne sammenheng finner nordmenn også inspirasjon i Tyskland. To betydningsfulle norske bedrifter traff nylig startups i Berlin for å diskutere om, og i så fall hvordan, den innovative teknologien deres kan integreres.
Hvordan oppsummerer du utviklingen innen handel og investering?
2017 var ikke et dårlig år for bilateral handel – for de norske gassleverandørene var det faktisk et svært vellykket år. Importen vurderer jeg som tilfredsstillende. Spesielt tyske biler er veldig etterspurt i Norge, selv om det her finnes en del regulative flaskehalser.
Samarbeidet innen energisektoren blir viktigere og viktigere. Strømkabelen NordLink som for tiden legges på bunnen av Nordsjøen, er en interessant forretningsmodell. Kabelen transporterer fremtidig ren strøm fra vannkraft til Tyskland og ren strøm fra vindkraft til Norge. Tyskland mangler dog strømledninger for distribusjon av denne strømmen, men jeg er optimistisk til at vi finner en god løsning på dette innen kabelen tas i bruk i 2019. Norge bygger i tillegg en energikabel til England, noe som gjør Norge til en viktig leverandør av energi til Europa også innenfor grønn energi, ikke bare fossil.
Hvilke interesser har tyske bedrifter for tiden i Norge?
Transport, logistikk og kollektivtrafikk er soleklare topptemaer. Norge investerer cirka 80 milliarder kroner i infrastrukturtiltak. Den tyske industrien har stor interesse i de planlagte infrastrukturprosjektene og svært gode sjanser for å vinne kontrakter her. Nylig fikk Siemens en kontrakt som omhandlet digitalisering av infrastrukturen til det norske jernbanenettet – et av de største oppdragene for konsernet på dette området. Tyske kommuner ønsker også å la seg inspirere av løsningstiltak for trafikkfrie bysoner, og her er Oslo med flere innovative konsepter et forbilde.
Tyske bedrifter ønsker fortsatt å lære av Norge om bærekraftig mobilitet og bruk av fornybar energi. Ved årets begynnelse hadde vi besøk av en delegasjon på 50 bransjerepresentanter fra Baden-Württemberg under ledelse av miljø- og samferdselsminister Franz Untersteller, som ønsket å informere seg om dette temaet. I denne sammenhengen ble det underskrevet et intensjonsbrev med fylkesordfører i Akershus, Anette Solli, om et samarbeid innen bruk av hydrogen- og brenselcelleteknologi.
En av hovedgrunnene til at tyske bedrifter kommer til Norge er den stabile politiske og økonomiske situasjonen. Med konsekvensene av Brexit vil samarbeidet mellom Norge og Tyskland bli enda sterkere. Storbritannia har hittil, på samme måte som Tyskland, vært en svært viktig samarbeidspartner for Norge og landets nærmeste fortrolige i EU. Denne rollen kan Tyskland nå overta.