I forbindelse med vår andre Connect-utgave med tema sirkulær økonomi tok vi en prat med innovasjonsdirektør i Norsk Gjennvinning, Thomas Mørch, om deres tanker om og tilnærming til sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi står høyt på dagsordenen, men er ikke et nytt tema. Hvilken utvikling har du sett i avfalls- og gjenvinningsbransjen de siste årene?
Mye har endret seg i løpet av de siste årene. Norsk Gjenvinning begynte å snakke om sirkulær økonomi da få fremdeles hadde hørt om dette og heller ikke så hvilke muligheter som ligger i å skape sirkulære verdikjeder. I dag snakker samtlige av de største avfalls- og gjenvinningsaktørene om at de er bidragsytere til overgangen til en sirkulær økonomi. De fleste av våre bransjekollegaer har fremdeles et snevert, eller tradisjonelt om du vil, avfallsfokus i sin tilnærming – i Norsk Gjenvinning forsøker vi også å se forbi avfall: Hvordan kan vi, med vår material- og gjenvinningskompetanse, bidra bredere til det beste for samfunnet og våre kunder?
Hva skal til for at overgangen til sirkulær økonomi skal bli en realitet?
Den sirkulære økonomien er avhengig av at vi tenker gjenbruk og gjenvinning helt fra starten av. Allerede i innkjøps- og designprosessen må det være fokus på at materialene som benyttes i produksjonen enten er gjenvunnet eller skal kunne gjenvinnes. Dette krever at politikere både tilrettelegger for og gir insentiver til at bedrifter søker etter å benytte gjenvunnet heller enn jomfruelig materialer. Samtidig er en industriell tilnærming også helt sentralt. Både skala og innovasjon er derfor avgjørende for å realisere den sirkulære økonomien.
Hva er Norsk Gjenvinnings rolle i overgangen til en sirkulær økonomi?
Norsk Gjenvinnings visjon er «det finnes ikke søppel mer». Avfallet ser vi på som råvarer, og vi jobber dermed svært målbevisst med å finne nye og sirkulære løsninger for samtlige av avfallsstrømmene vi får inn. Dette gjør vi i tett samarbeid med våre kunder og partnere for å skape helhetlige løsninger, som er både økonomisk og miljømessig bærekraftige. Gjenvinningsbransjen spiller en stor rolle i å gjenskape verdi i det andre anser som avfall, og vi har dermed en sentral betydning når det kommer til å gjøre den sirkulære økonomien til en realitet. I tillegg handler vår rolle om å utnytte kompetansen på nye og andre arenaer enn hva vi tidligere har gjort.
Hvordan kan de forskjellige markedsaktørene motiveres til innsats på området?
Vi mener at markedet er nøkkelen til å få sirkulær økonomi til å fungere. Næringslivet må selv ta grep og ikke vente på myndighetene. Et svært viktig moment er det vi kaller vertikale samarbeid, altså samarbeid mellom bedrifter og aktører (forskning, sosiale entreprenører, det offentlige, m.fl.) på tvers av hele verdikjeden. Gjennom slike samarbeid kan nye forretningsmodeller forløses på en helt annen måte enn i den tradisjonelle kunde-leverandør-sfæren, hvor andre typer diskusjoner dominerer. Forretningsmodeller som klekkes ut gjennom partnerskap representerer ofte det vi omtaler som reell bærekraft: Løsninger som gir et positivt bidrag til miljøet, samfunnet og bedriftenes lønnsomhet. Bærekraft skaper konkurransekraft. Gjennom innovasjon kan vi finne gode miljøvennlige løsninger uten hjelp fra det offentlige.
Hvor viktig er politiske reguleringer i denne sammenheng?
Selv om næringslivet er sentral for den sirkulære økonomien, er likevel ikke lovgivingen irrelevant for utviklingen. Vi kan ikke leve med gårsdagens regelverk når vi skaper morgendagens løsninger. Det må henge sammen. Realitetene i dagens lovverk er at det ikke er rustet for morgendagens sirkulære økonomi. Når det er sagt så skjer det mye, spesielt i EU, men heldigvis etter hvert også i Norge.
Hvordan kan myndighetene være en pådriver og bidra til omstilling?
Myndighetene kan være en effektiv pådriver til omstilling ved å benytte virkemidler som skaper en raskere endring enn hva markedet ville ha oppnådd på egen hånd. Dette kan gjøres ved å stille krav i forbindelse med innkjøp, for eksempel ved å sette minimumskrav til bruk av gjenvunnet materiale, samt en gjenvinningsgrad for avfall for næringslivet, gjennom blant annet anbud. Samtidig kan myndighetene være en forkjemper internasjonalt og være en aktiv stemme inn mot blant annet EU, og bidra til å utforme enda mer offensive målsettinger. Samtidig kan øremerkede investeringer og tilskudd bidra til økt innovasjon, teknologiutvikling og oppnåelse av bærekraftig konkurransekraft.
Hva er de viktigste utfordringene i bransjen? Finnes det faktorer som hemmer innovasjon?
Regelverket må følges opp. Mangel på dette er en av de største innovasjonshemmerne i gjenvinningsbransjen. I tillegg handler sirkulær økonomi potensielt om kannibalisering av eksisterende forretninger – en bransje som lever av volum skal selv bidra til å redusere volumene. Dette er utfordrende, og det er ingen tvil om at aktører «angriper» dette på mer eller mindre offensive måter.
Norsk Gjenvinning har satt i gang en rekke innovasjonsprosjekter. Hvilket prosjekt er du spesielt stolt av og hvorfor?
I 2013 inngikk vi et samarbeid med GLAVA om utvikling av en industriell behandlingslinje for glassgjenvinning lokalisert på Øra. Her blir glassfraksjoner forbehandlet og knust før glasset brukes som råvare i GLAVAs produksjon av isolasjonsmateriale. En vinnvinn-situasjon for begge parter og miljøet. Råvarene fra Norsk Gjenvinning tilsvarer cirka en tredjedel av GLAVAs glassbehov, og erstatter GLAVAs import av glass og forbruk av jomfruelige råvarer. Løsningen erstattet utenlandsk forbrenning av isolerglassruter (definert som farlig avfall) med materialgjenvinning. Prosessen går ut på å separere glass fra ramme og selge knust glass til GLAVA som råmateriale til isolasjon. Kun rammene går nå til forbrenning. Resultatet er økt lønnsomhet både for Norsk Gjenvinning og GLAVA samt reduserte klimagassutslipp som følge av redusert transport og mindre behov for jomfruelige råvarer. Norsk Gjenvinning sysselsetter personer som følge av den nye verdikjeden. En ny sirkulær verdikjede som demonstrerer reell bærekraft i praksis.
Hvilke prosjekter vil bli igangsatt eller gjennomført i 2018?
Gips er evig gjenvinnbart, men i dag havner veldig mye gipsavfall på deponi hvor det forurenser både luften og bakken. Vi har få gode industrielle løsninger for sluttbehandling av gips. De siste to årene har vi jobbet med å finne en god løsning på nettopp dette slik at gipsavfall kan få nytt liv. I 2018 vil vårt nye gipsgjenvinningsanlegg stå klart i Holmestrand for produksjon av resirkulert gipspulver. Dette er et samarbeid med en kanadisk aktør som har gjenvunnet gips i mer enn 30 år. Sammen har vi etablert et fellesforetak som i første omgang har kapasitet til å ta imot halvparten av alt gipsavfall i Norge. På anlegget vil vi gjenvinne gipsen og utvinne resirkulert gipspulver av høy kvalitet, som vi så selger tilbake til gipsprodusentene i Norge. Dette er et eksempel på hvordan vi jobber for at gjenvunnet materiale kan konkurrere med det jomfruelige.