Det tyske karnevalet, i noen regioner også kalt «fasching» eller «fastnacht», er en fargerik og munter utkledningstradisjon med dyp regional forankring. Opprinnelsen kan spores tilbake til hedensk tid, da vinteren skulle fordrives med masker og dans. Senere tok kristendommen opp karnevalstradisjonen, som nå innleder fasteperioden før påske. I dag er karnevalsfeiringen en viktig økonomisk faktor, særlig i enkelte områder.
Bilder: Festkomitee Kölner Karneval / Adobe
Karnevalet er preget av parader, kostymer, musikk og dans. I mange tyske byer avholdes det store prosesjoner med grupper av utkledde festdeltakere, musikkorps, ryttere, vogner og kjøretøyer. Karnevalsopptoget i Köln regnes som Tysklands eldste, og har i dag en lengde på ca 8 km. Hundretusener av tilskuere i gatene jubler frem prosesjonen, mens jecken (karnevalsnarrer) belønner dem med å kaste ut kamelle (søtsaker).

Karneval eller fasching: kjært barn har mange navn – og forskjellige særpreg
Betegnelsene karneval, fasching og fastnacht gjenspeiler de regionale ulikhetene i feiringen. Köln, Düsseldorf og Mainz regnes som de store karnevalsbyene i Rhinland. Her feires karnevalet spesielt hedonistisk og fargerikt. Den femte årstid, som karnevalet også kalles, begynner allerede i november, nærmere bestemt den 11.11. kl. 11:11. Frem mot selve karnevalsuken, som i Köln for øvrig også kalles fastelovend, avholdes det store folkemøter med musikk, dans og humoristiske taler. Disse talene tar et sarkastisk og ofte kynisk oppgjør med (lokal-)politikere og kjendiser, gjerne iblandet noen grove rim.

I Sør-Tyskland, særlig i Bayern, Schwaben og Sachsen, brukes begrepet fasching. Den største fasching-paraden finner sted i Würzburg. Fastnacht feires med tradisjonelle masker og opptog, ofte basert på flere hundre år gamle skikker. Men også her er det store variasjoner. Sørvest i Tyskland feires et såkalt schwäbisch-allemannische fastnacht. Her kler deltakerne seg gjerne ut med larven eller schemen, en type massive masker som vanligvis er laget av tre, eller unntaksvis av stoff, papir, leire, metallplater eller metalltråder.
Karneval som økonomisk faktor
Det som ved første øyekast kan se ut som overfladisk moro, har mer enn bare en kulturell dimensjon: Karnevalet har også stor økonomisk betydning. Ifølge Tysk økonomisk institutt (IW) ble det omsatt for mer enn 1,7 milliarder euro i karnevalsesongen 2023/2024. Mat og drikke stod for rundt 770 millioner euro, detaljhandelen omsatte for 360 millioner euro (særlig salg av kostymer og søtsaker), det ble kjøpt transporttjenester for 260 millioner euro og hotellnæringen dro inn om lag 190 millioner euro. Tallene vises hvilken betydning karnevalet har for ulike sektorer i næringslivet.
