Norge – en romfartsnasjon

Norge har i de siste tiårene blitt en viktig romfartsnasjon, og spiller nå en ledende rolle i den europeiske romfartsbransjen. Landet er den største aktøren i den nordiske romfartsindustrien.

En historisk milepæl var oppskytingen av den første norske forskningsraketten fra Andøya romsenter den 18. august 1962. Siden den gang har det blitt skutt opp mer enn 1200 vitenskapelige raketter fra Andøya, og oppskytningsanlegget har blitt et romfartssenter av internasjonal betydning. Siden 1987 har Norge vært fullverdig medlem av Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA). Dessuten deltar Norge aktivt i EU-programmer som Galileo, programmet for det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet og Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåkning for sivil sikkerhet.

Investeringer i romfartsindustrien

Deltakelse i internasjonale programmer utgjør tyngdepunktet i den norske regjeringens engasjement i romfartsindustrien, ved siden av investeringer i Andøya-anlegget i Nord-Norge og romforskning. I 2024 år formidlet Norsk Romsenter rundt 2 millioner euro til nasjonale programmer. Totalt ble det tildelt nesten 182 millioner euro til romrelatert forskning i statsbudsjettet for 2024. Rundt 40 prosent av disse midlene var reservert for deltakelse i EU-programmer. Andøya Space har nå en årlig omsetning på mer enn 21 millioner euro.

Andøya Spaceport, den første romhavnen i Europa

I november 2023 åpnet anlegget Andøya Spaceport, den første romhavnen i Europa for oppskyting av små satellitter, med den norske staten som hovedeier. Den kommersielle oppskytingsbasen vil være det første oppskytningsstedet for den tyske rakettprodusenten Isar Aerospace. Det kommersielle romfartsmarkedet med navnet New Space og den tilknyttede teknologiske og økonomiske utviklingen har dessuten gjort det mulig for Norge å utvikle egne små satellitter for overvåking av havområder. De to første generasjonene AISSat-1 og AISSat-2 ble skutt opp i 2010 og 2014. Disse mikrosatellittene er bare 20x20x20 centimeter i størrelse og veier rundt 6 kilo.

Prosjekter for kommersielle behov

Den største aktøren i norsk romfart er Space Norway, som eies av den norske stat. I forbindelse med prosjektet «Arctic Satellite Broadband Mission» (ASBM) har Space Norway satt i drift to HEO-satellitter (Highly Elliptic Orbit) som skal levere bredbåndskommunikasjon i nordområdene, der konvensjonelle geostasjonære satellitter har begrenset dekning. Prosjektet skal imøtekomme behov hos både kommersielle og militære aktører. Slik har selskapet bidratt til at Norge har etablert seg som en viktig aktør i romfartsindustrien i nordområdene.

Prosjekter for strategiske behov

Med den første oppskytingsbasen på europeisk fastland vil Norge dessuten ha en strategisk fordel. I januar 2025 ble NorSat-4-satellitten skutt opp i bane. Mikrosatellitten NorSat-4 på 36 kilo ble sendt ut som en del av Kystverkets romprogram for å overvåke skip i norske farvann. Den ble utviklet i samarbeid med Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norsk Romsenter, og samler inn AIS-data. Ettersom satellitten også er utstyrt med et nytt kamerasystem for svakt lys, kan den identifisere skip som har deaktivert AIS-signalet. Det vil styrke Norges evne til å følge med i de nære havområdene, noe som har stor betydning i dagens geopolitiske situasjon.

Norsk-tysk samarbeid

Ved siden det internasjonale samarbeidet, spiller også bilateralt samarbeid en viktig rolle. I juni 2024 undertegnet Norge og Tyskland en avtale om et tettere samarbeid i romfartssektoren. Dette partnerskapet legger til rette for tyske satellittoppskytninger fra Andøya Spaceport og styrker utvekslingen av teknologi og kompetanse mellom norske og tyske selskaper. Det tyske selskapet ISAR Aerospace er blant de første leietakerne i den nye romstasjonen. Selskapet har utviklet sin første kommersielle bærerakett i Tyskland. Nå har denne blitt transportert bit for bit til Andøya, der den skal monteres og forberedes for testing. Når det vil skje, er foreløpig hemmelig.

Mer informasjon om trender, aktører og muligheter i det bilaterale samarbeidet i romfartssektoren å finne i Norsk-Tysk Handelskammers Space Report.