Kjerneenergi i Tyskland: Debatten pågår, men ingen vei tilbake -

Tyskland har forlatt atomkraften – og slik skal det forbli, ifølge regjeringen. Også industrien avviser kategorisk en gjeninnføring av kjernekraften. Et ytterliggående høyreparti forsøker likevel å blåse nytt liv i debatten – og fikk nylig uventet støtte fra EU.

Bilde: AdobeStock

15. april 2023 markerte slutten på en epoke: Denne dagen ble de tre siste tyske atomkraftverkene koblet fra nettet. Merkel-regjeringen hadde besluttet en fremskyndet utfasing av atomkraften etter Fukushima-katastrofen i 2011.

Siden den gang har Tyskland satset på utbygging av fornybar energi, og med stadig bedre resultater: Mer enn halvparten av strømproduksjonen kommer fra fornybare kilder – i 2025 utgjorde det rundt 60 prosent. Den tyske regjeringen arbeider videre med å øke denne kapasiteten. Systemet møter likevel tidvis utfordringer. Et kjent problem er såkalte «mørke vindstille-perioder», på tysk Dunkelflaute, der verken vindkraft eller solenergi produserer nevneverdig strøm. Som buffer planlegger regjeringen å bygge nye gasskraftverk, som på sikt skal konverteres til hydrogen.

Høyreparti krever reaktivering

I tysk innenrikspolitikk regnes kjernekraftdebatten i stor grad som avgjort. Riktignok signaliserte CDU åpenhet for atomkraft under valgkampen i 2025, men i koalisjonsavtalen med SPD finnes det ikke spor igjen av dette.

Likevel blusser diskusjonen om atomenergi stadig opp igjen, også internt i CDU. Det er imidlertid bare høyrepartiet AfD som direkte krever gjenopptak av kjernekraftbruken. I mars fremmet partiet to tilsvarende forslag på Bundestags dagsorden. AfD argumenterer først og fremst med energisikkerhet og klimavern, og hevder dessuten at en gjeninntreden ville være billigere enn utbygging av fornybar energi.

Energiøkonomer er i stor grad uenige: Både reaktivering av nedlagte samt bygging av nye kjernekraftverk av ethvert slag ville medføre enorme kostnader og ta flere tiår. AfD står derfor i stor grad alene med sitt krav.

De øvrige partiene peker i tillegg på mangelen på fagfolk og kompetanse: En stor del av det tidligere kraftverkspersonalet er for lengst pensjonert. Spørsmålet om uranforsyning er også på sin side uavklart – her ville Tyskland være fullstendig avhengig av utenlandske importører, deriblant muligens Russland, noe som setter argumentet om energisikkerhet i et tvilsomt lys. Et svar på spørsmålet om permanent lagring av atomavfall har Tyskland heller ikke funnet den dag i dag.

Også industrien avviser kontant en gjenopptagelse av kjernekraften. Tyske energiselskaper og tidligere kraftverksoperatører som EnBW og RWE ser ingen forretningsmuligheter her.

EU lover midler

I mars 2026 skapte imidlertid EU-kommisjonen nytt samtalestoff. President Ursula von der Leyen omtalte bortgangen fra atomkraft som en «strategisk feil». På et atomenergi-toppmøte i Frankrike kunngjorde hun konkrete støttetiltak: EU stiller 200 millioner euro til rådighet i garantier for investorer i ny atomteknologi. I søkelyset står SMR-reaktorer, som EU ønsker å ha klare til bruk tidlig på 2030-tallet. For kritikerne er disse planene i beste fall svært ambisiøse.

EU er splittet i spørsmålet om kjernekraft. Land som Frankrike, Polen og Tsjekkia driver teknologien aktivt fremover, mens Tyskland tradisjonelt har vært blant de mer skeptiske røstene. Likevel løsnet landet i fjor, under næringsminister Katharina Reiche, på sin motstand mot EU-støtte til kjernekraftforskning. Statsminister Merz uttalte nylig at han personlig deler von der Leyens vurdering, men ser den tyske atomutfasingen som «uomstøtelig». Forbundsminister for miljø, Carsten Schneider (SPD), kritiserte EU-planene skarpt.

«Saken er avgjort»

Kjernekraften er politisk så godt som død i Tyskland – eller som Frankfurter Allgemeine nylig slo fast: saken er avgjort en gang for alle. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg i overskuelig fremtid. Koalisjonen har ingen vilje til å rulle opp temaet på nytt, og industrien vinker av. Hindringene for en reaktivering er enorme.

Det som gjenstår, er en debatt som for tiden holdes i live nesten utelukkende av AfD, og som av og til får nytt drivstoff fra Brussel. Om Tyskland noen gang igjen vil satse på kjernekraft, fremstår i skrivende stund som høyst usikkert.