Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius la onsdag frem en samlet pakke bestående av militærstrategi, oppbygging av personell, reservestrategi og tiltak for å redusere byråkrati. Bundeswehr skal bli «Europas sterkeste konvensjonelle hær». Dette får konsekvenser for Norge – politisk, militært og økonomisk.
Bilde: Bundeswehr/Maximilian Schulz
Dette er formuleringer som for bare noen år siden ville vært utenkelige i Tyskland: I sin første militærstrategi noensinne har regjeringen satt seg som mål å gjøre de tyske væpnede styrkene til Europas sterkeste konvensjonelle hær. Dette skal skje i lys av en «betydelig skjerpet sikkerhetssituasjon i Europa». Landet forfølger dermed målet om «å kunne beskytte seg selv og sine allierte effektivt». Med dette tar Tyskland på seg den militære lederrollen i Europa som det tidligere har avvist.
Flere soldater, høyere beredskap, raskere tempo
Kjernen i den nye strategien er en tydelig innretning av de tyske styrkene mot avskrekking og forsvar som del av NATO. Tyskland ønsker å ta en sterkere konvensjonell militær lederrolle i alliansen. Forsvarsminister Boris Pistorius understreket ved presentasjonen av strategien: «Vi skal styrke beredskapen i Bundeswehr ytterligere – og det i høyt tempo.»
Hovedelementene i den nye retningen er tre tett sammenkoblede deler: en militærstrategi, en bindende kapasitetsprofil for Bundeswehr og en omfattende personelloppbygging. På kort sikt skal beredskapen økes betydelig innen 2029, mens det på lang sikt planlegges teknologisk overlegne og svært innovative styrker innen 2039. Antallet aktive soldater skal økes til opptil 260 000, supplert med rundt 200 000 reservister.
Samtidig skal anskaffelser, infrastruktur og administrasjon effektiviseres og moderniseres for å øke operativ evne på kort sikt.
Relevans for Norge
For Norge er den nye tyske militærstrategien av særlig betydning. Som en pålitelig NATO-partner og en sentral logistikk- og knutepunktnasjon i en krisesituasjon, styrker Tyskland gjennom denne strategien Europas samlede forsvarsevne – inkludert NATOs nordflanke. En bedre utrustet, raskere forflyttbar og mer utholdende Bundeswehr øker avskrekkingen i Østersjøområdet, Nord-Atlanteren og Arktis, som er strategisk avgjørende for Norge.
Et særskilt fokus rettes mot beskyttelse av internasjonale sjøforbindelser og kommunikasjonslinjer. Som en prioritet skal relevante styrker tildeles for å bidra til beskyttelse av kritisk forsvarsinfrastruktur.
Tyskland legger også vekt på tettere kobling mellom nasjonale og NATO-mål for kapasiteter. Dette gjør operativt samarbeid med allierte som Norge enklere – blant annet gjennom felles øvelser, maritim sikkerhet, luftforsvar samt cyber- og romoperasjoner. Styrkingen av reservestyrker og beskyttelse av kritisk infrastruktur understreker Tysklands rolle som garantist for stabile forsynings- og forsterkningslinjer i en krisesituasjon. Dette er en nøkkelfaktor for forsvaret av Nord-Europa.
Den tyske hæren skal i løpet av det kommende tiåret bli «teknologisk overlegne styrker». For å oppnå dette er landet avhengig av internasjonalt samarbeid og kunnskapsoverføring på tvers av landegrensene. Norge har en innovativ og teknologisk høytutviklet forsvarsindustri. Samtidig er landet en foretrukket partner for Tyskland på dette området. Felles prosjekter som utvikling av ubåter, samarbeid innen romfart eller den nylig inngåtte Hansa-avtalen er bare noen eksempler på dette. Det er sannsynlig at det kan oppstå flere muligheter for norsk industri her.