Under tittelen «Ansvar for Tyskland» er koalisjonsavtalen mellom CDU, CSU og SPD klar for avstemning etter fire ukers forhandlinger. SPD avholder en uravstemning blant sine medlemmer, mens CSU lar partistyret ta beslutningen. En endelig avgjørelse er imidlertid ikke forventet før CDU sitt føderale styre samles den 28. april. Hva det skal stemmes over og hvilke partier som får hvilke departementer er allerede klart. Her er en oversikt.
Bilde: Deutscher Bundestag / Thomas Köhler / photothek
Det foreliggende regjeringsprogrammet på 146 sider har som mål å stabilisere Tyskland politisk og økonomisk, og inneholder flere sentrale tiltak med særlig relevans for næringslivet. Først når alle partier har gitt sin godkjenning, kan koalisjonsavtalen signeres av de tre partilederne, og Friedrich Merz velges til forbundskansler. Dette er planlagt i uken som begynner 5. mai, trolig den 7. mai. Det vil i så fall bli den femte koalisjonen mellom CDU/CSU og SPD i Forbundsrepublikkens historie.
Viktige økonomiske punkter i koalisjonsavtalen
Partiene lover i avtalen å «øke vekstpotensialet i den tyske økonomien til godt over én prosent». For å lette byrdene for næringslivet er det blant annet planlagt å avskaffe den tyske loven om forsyningskjeder og i stedet implementere EUs direktiv for dette. Videre er det foreslått en gradvis reduksjon av selskapsskatten fra og med 2028.
Energikostnadene skal senkes for å styrke konkurranseevnen. Et sentralt tiltak er den såkalte «strømpris-pakken», som skal redusere strømprisen med minst fem cent per kilowattime. For spesielt energikrevende bedrifter er det planlagt en egen «industristrømpris». Stabilitet og forutsigbarhet skal sikres gjennom bygging av nye gasskraftverk med en samlet kapasitet på 20 gigawatt innen 2030. En retur til atomkraft er utelukket. Eksisterende støtteordninger som «klimabeskyttelseskontrakter» og subsidier til chipfabrikker skal videreføres. Regjeringen vil også støtte bilindustrien – blant annet gjennom skattemessige insentiver ved kjøp, som spesialavskrivninger og fritak fra kjøretøyskatt for elbiler.
Den digitale transformasjonen skal fremmes gjennom et nytt, selvstendig digitaliseringsdepartement for å styrke den tyske økonomiens konkurransekraft.
Allerede før koalisjonsforhandlingene begynte, var omfattende investeringsprogram et tema, med utgifter innen forsvar, infrastruktur og miljø. Disse investeringene skal finansieres utenom gjeldsbremsen.
Fordeling av departementene
Fordelingen av departementene var en del av koalisjonsforhandlingene. Nå må partiene nominere sine kandidater. Etter nominasjonen foreslår den nye forbundskansleren navnene på ministrene og deres ansvarsområder for forbundspresidenten.
For de tysk-norske relasjonene er særlig nærings- og forsvarsdepartementet relevante, samt finansdepartementet med tanke på nye investeringer og prosjekter.
SPD får blant annet ansvaret for finans og forsvar, CDU får, i tillegg til kanslerkontoret, næringsdepartementet. CSU får blant annet det nyopprettede departementet for forskning og romfart.
Relevans for økonomien
De planlagte skattelettelsene og investeringene kan styrke innenlandsk etterspørsel og lette byrdene for bedrifter, noe som er spesielt viktig for den sterkt representerte mellomstore sektoren i Tyskland. Fremhevingen av digitalisering gjennom et eget departement signaliserer et ønske om å gjøre Tyskland til en fremtidsrettet økonomisk lokasjon. Alle disse tiltakene kan ha positive effekter på eksport og internasjonalt samarbeid – inkludert forholdet til Norge. Det gjenstår å se hvordan tiltakene konkret vil gjennomføres, og hvilke virkninger de vil ha på bilaterale økonomiske relasjoner.