Kunstig intelligens – Fremskritt som gjør deg arbeidsløs?

Tysk Norsk bokmål

Hva er kunstig intelligens (KI), hva er det godt for og kommer den til å ta over jobbene våre? Vi har tatt en prat med forskere om mulighetene innen KI.

En Spiegel-forside fra 1978 bærer tittelen «Datarevolusjonen – fremskritt gjør deg arbeidsløs», med bilde av en robot som skyver vekk en arbeider fra sin plass i fabrikken. I 2016 kunne man på forsiden av samme blad se et lignende bilde av en robothånd som fjerner en forretningsmann fra sitt kontor med overskriften: «Du har sparken! Om hvordan datamaskiner og roboter tar fra oss arbeid og hvilke yrker som er sikre i morgen».

Begge forsidene og titlene fra Spiegel spiller på frykten om at kunstig intelligens etter hvert vil ta over arbeidsplassene våre og gjøre mennesket overflødig – en frykt som sett fra noen perspektiver er høyst reell. En rapport om fremtidens arbeid lansert av konsulentfirmaet McKinsey i 2017, anslår at halvparten av alle jobber i Norge vil være automatisert innen 15 år hvis Norge griper mulighetene som KI åpner for. Mens i en 2018-rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som målte risikoen for at arbeidstagere i medlemslandene erstattes av roboter og andre former for automatisering, anslås bare seks prosent av jobbene i Norge som svært automatiserbare. Samme rapport konkluderer imidlertid med at én av tre jobber i Norge vil få innholdet kraftig endret grunnet KI-teknologi og automatisering.

Den gode nyheten er at med kunstig intelligens og automatisering skapes også mange nye arbeidsplasser og ikke minst frigjøres det tid fra repetitive oppgaver til arbeid som krever kreativitet og andre evner forbeholdt mennesket.

Kerstin Bach, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU

– Jeg synes det er litt hardt å si at kunstig intelligens vil fjerne jobber. Det er mer realistisk at teknologien vil endre dagens jobber. Jeg tror at datateknologi og KI-kunnskap vil bli mer relevant for mesteparten av jobbene i fremtiden. Her forventer jeg en symbiose mellom AI og mennesker mer enn en konkurranse, forteller Kerstin Bach, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU.

Hva er KI, og hva er det godt for?

Bach er tilknyttet Norwegian Open AI Lab ved NTNU, med partnere som Telenor, DNV GL, Equinor, Kongsberg og DNB som på ulike måter benytter KI-teknologi i virksomheten.

– Mange av disse har chatboter til bruk i kundeservice som er bygget på KI-teknologi, eller har et datateknologiteam som analyserer kundedata for å forbedre servicen og bli mer proaktiv. I tillegg er observasjon og optimalisering av ulike typer tekniske og mekaniske operasjoner gode brukseksempler på maskinlæring. På generelt grunnlag kan man si at jo mer datadreven og repetitiv arbeidsoppgavene er, desto større potensial er det for å utvikle KI-applikasjoner, sier Bach.

– Jo mer datadreven og repetitiv arbeidsoppgavene er, desto større potensial er det for å utvikle KI-applikasjoner.

Kerstin Bach, Privatdozentin am Institut für Datentechnologie und Informatik der NTNU

Uten at vi kanskje tenker over det, bruker de fleste av oss også KI til daglig både på jobb og hjemme: vi gjør Google-søk på internett, vi handler varer i nettbutikker, vi stiller spørsmål til en chatbot i nettbanken, vi får filtrert bort søppelmail fra jobbmailen og vi bruker tommelen for å komme inn på smarttelefonen. Men hva er egentlig kunstig intelligens?

Forenklet sagt er KI datasystemer som skiller seg fra vanlig programmering ved at det er i stand til å lære og ta intelligente valg basert på store mengder data. Automatiserte programmer eller KI kan utføre mange oppgaver mye bedre enn mennesker – teknologien trenger ikke søvn, den har ingen dårlig dag på jobben og blir ikke distrahert. Førerløse biler, for eksempel, er derfor i prinsippet mye tryggere å ha på veiene enn menneskelige sjåfører.

Man skiller vanligvis mellom tre nivåer av kunstig intelligens. Foreløpig utvikles kunstig intelligens innenfor det første nivået, som kalles spesialisert KI. Noen teknologier som brukes her er maskinlæring, ekspertsystemer og nevrale nettverk. Spesialisert KI er programmert for å løse én oppgave: Et KI-system kan kjøre bil, et annet kan diagnostisere kreft, et tredje kan gjenkjenne tale.

Det andre nivået, generell KI, har intelligens på nivå med et menneske, men forskere og utviklere anslår at det fortsatt vil ta flere tiår før dette oppnås. Kunstig superintelligens er det siste nivået og foreløpig en fremtidsvisjon, men det er altså en superversjon av et menneske.

Stort potensial i helsesektoren

Saba Mylvaganam, professor ved Institutt for elektro, IT og kyberteknikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, ser størst potensial for KI innenfor Assisted Living. Han forteller at med en økt grad av eldre som bor alene globalt, øker også behovet de eldre har for assistanse i sine hjem eller omgivelser.

Med bruken av humanoider (menneskelignende roboter red.anm.), sensorer spesielt utviklet for helsevesenet og potensialet som ligger i tingenes internett (IoT), fremholder Mylvaganam at det vil bli en norm at eldre og syke assisteres i sine egne omgivelser og ikke nødvendigvis i dedikerte institusjoner.

– Her vil KI spille en viktig rolle. Algoritmene assisterer pasientene i daglige gjøremål, de indikerer seriøse situasjoner som fall, epileptiske anfall, demente eldre som er på tur vekk fra hjemmene sine, adferd som devierer fra normalen – for eksempel at personen ikke står opp av senga – samt alvorlige medisinske tilstander. De samme algoritmene kan tilpasses til å varsle helsepersonell som er i nærheten via pushvarsler til håndholdte apparater. Noen av disse KI-teknikkene er allerede i bruk i Japan, USA, Australia, EU-land samt Norge, sier Mylvaganam.

– Et viktig punkt å forstå er at KI ikke sees på som en erstatning for leger, men som et svært effektivt verktøy.

Michael Riegler, seniorforsker ved SimulaMet

KI-teknologi gir et stort potensial for effektivisering i helsesektoren, slik at mer tid frigjøres til andre oppgaver for omsorgsarbeidene og medisinsk personell. Men til tross for robotenes inntog innen omsorg, vil det fortsatt være behov for varme hender. Norge har faktisk et økt behov for helsearbeidere i årene fremover.

– Med KI i helsevesenet kan vi ikke bare spare resurser, men også forbedre behandlinger. Et viktig punkt å forstå er at KI ikke sees på som en erstatning for leger, men som et svært effektivt verktøy, forteller Michael Riegler, seniorforsker ved SimulaMet.

Norge gir gass

Riegler sitter også i Teknologirådets KI-gruppe for medisin og forteller at dette er et av områdene hvor man har kommet lengst med KI-teknologi i Norge. I dag kan man for eksempel ved hjelp av kunstig intelligens som bruker bildegjenkjenning forutsi sykdomsutvikling av kreftsvulst og gjenkjenne ondartede føflekker. I slike situasjoner bidrar KI til mindre feilmargin. Teknologirådet trekker også frem helse som et av områdene Norge burde satse på.

– Norge har ikke forutsetninger til å satse bredt på kunstig intelligens, men kan bli verdensledende på å koble domenekunnskap med generell kunnskap om KI. Norge bør formulere satsinger innenfor områder der vi har en kombinasjon av gode treningsdata og store samfunnsmessige behov, slik som helse, offentlige tjenester, bærekraftig energi og rent hav, heter det i rådets 2018-rapport om KI, hvor også regjeringen tilrådes å komme med en KI-strategi.

Denne strategien er nå under utarbeiding og lanseringen er planlagt i løpet av 2019. Det er imidlertid ingen tvil om at utviklingen er godt i gang i Norge allerede.

– Vi observerer en global trend i norsk industri ved at flere og flere forskningsteam og avdelinger med fokus på KI etableres for å muliggjøre utforskning av interne datasett samt kompetansebygging på feltet. I Norge finnes unike datasett som for tiden er under utforskning – fra helsevesenet til finans, helt frem til akvakultur og fornybar energi – og det er her styrken til KI kommer inn i bildet. Innen helsevesenet for eksempel, tillater dette arbeid med personalisert medisin og forbedrede omsorgsveier både innen primær- og sekundærhelsetjenesten, forteller Kerstin Bach fra NTNU.