I desember 2021 kunngjorde Lufthansa at de gjenopptar flyvningene mellom Frankfurt/Main og Stavanger. Flyruten ble innstilt i 2015 og gjenopptakelsen nå, etter syv år, er et viktig signal for regionen. Den 7. mai 2022 lanserer selskapet i tillegg en ny flyrute mellom München og Bergen. Dessuten blir det flere avganger på strekningene Frankfurt–Bergen og Frankfurt–Tromsø. Etter mer enn to år med pandemi, en tid med lite reising og begrenset transporttilbud, er dette et svært positivt signal for regionene, for private reisende og forretningsreisende, og ikke minst for bedrifter som er avhengige av et bredt transporttilbud.
Men i tider der bærekraft og klimavern blir stadig viktigere, må man også stille spørsmålet om hvordan dette er forenlig med et større flytilbud. Vi benyttet anledningen til å ta en prat med Flemming Nordestgaard, General Manager Sales Norway hos Lufthansa Group Airlines. Nordestgaard har hatt ledende stillinger i Lufthansa i over 14 år, bl.a. i Stockholm, København og Frankfurt/Main.

Hvorfor er ruten mellom Stavanger og Frankfurt/Main så viktig?
Flemming Nordestgaard: Norges vestkyst er en viktig region i seg selv. Særlig Stavanger er kjent for aktivitetene innen olje- og energisektoren. Men Stavanger er så mye mer enn det. Regionen blir stadig mer populær blant internasjonale turister. Stavanger kan tilby både uberørt natur og interessant kultur. Dessuten har befolkningen der et stort ønske om en direkte forbindelse til et av de store luftfartsknutepunktene i Europa.
Ruten ble nedlagt lenge før pandemien. Hvorfor startes den opp igjen nettopp nå, samtidig som andre ruter får flere avganger?
Selv i den mest kritiske fasen av COVID-krisen var trafikken til og fra Norge til en viss grad kriseresistent, særlig innen skipsfart og offshore-aktiviteter.
Samtidig hadde Norge og de andre skandinaviske landene færre COVID-begrensninger, noe som førte til raskere økning i etterspørselen etter fritidsreiser.
Norge har alltid vært et populært mål blant turister takket være vakker natur og mange forskjellige friluftsaktiviteter. Dessuten forbinder man landet med sikkerhet, som er svært ettertraktet i dag. Jeg mener Norge står langt oppe på listen over reisetrender.
Hva har endret seg under COVID-krisen?
Jeg tror at krisen har ført til endringer i måten vi lever på. Fleksible arbeidsvilkår og virtuelle møter har blitt sterkere integrert i den interne kulturen i salgsteamet vårt, og det samme gjelder for samhandlingen med samarbeidspartnere og kunder.
Driften har ennå ikke nådd samme nivå som i 2019, men vi ser tegn til at ting litt etter litt vender tilbake til det normale. Hvis man vil utvikle nye ideer og vinne nye kunder i næringslivet, må man møte folk personlig – det har ikke endret seg.
Og etter å ha vært stengt inne i to år, er det mange som har stor lyst til å se verden igjen.
Etter pandemien er det sterk konkurranse i luften. Mange flyselskaper sliter, men Lufthansa ekspanderer. Hvilke planer har selskapet i Norge fremover?
Jeg må understreke at COVID-krisen ennå ikke er over. På globalt nivå er det mange regioner i verden der forretningsdriften går tregt.
Men det er riktig at Lufthansa har ekspandert betydelig i Norge, ettersom vi ser økt etterspørsel her. Etter åpningen av Stavanger-ruten den 3. mars har Lufthansa opptil 20 % mer kapasitet på det norske markedet enn før krisen.
Hovedmålet er å sikre at de nye flyrutene får en god start og legger et solid grunnlag for vestkysten. Hva fremtiden bringer, vil tiden vise.
Er det forskjeller mellom det tyske og det norske markedet?
Når det gjelder etterspørselen etter reiser, er det ikke det. Heldigvis opplever vi et stort oppsving for bookinger i hele Europa. Gjestene vår har funnet igjen reiselysten, og det forsterkes etter hvert som innskrenkningene faller.
Pandemien og den reduserte flytrafikken har vært positivt for klimaet. Men bærekraftsmålene er mer aktuelle enn noensinne. Det dårlige CO₂-regnskapet har ført til av vi snakker om flyskam. Hvordan passer et økt flytilbud sammen med bærekraftsmålene?
Krisen har vist oss luftfartens betydning. Vi opplevde alle hvordan leveringskjedene ble brutt på grunn av manglende luftfraktkapasitet. Mange opplevde den smertelige erfaringen å ikke kunne møte venner og familie.
Derfor bør man, slik jeg ser det, ikke spørre om man skal reise, men hvordan man kan gjøre det på en mest mulig bærekraftig måte.
Hva er den bærekraftigste måten å fly på? For godsfrakt og for hver enkelt av oss?
Lufthansa Group har i mange år samarbeidet med Lufthansa Innovation Hub, og har utviklet plattformen «Compensaid», en banebrytende kundeløsning for CO₂-kompensering. Plattformen gjør det mulig for passasjerene å holde oversikt over reiseaktivitetene sine og kompensere for sine egne CO₂-utslipp ved hjelp av to alternativer.
Passasjerene kan velge mellom å erstatte fossilt drivstoff med SAF (Sustainable Aviation Fuel), og plattformen beregner automatisk prisdifferansen mellom SAF og fossilt flydrivstoff. Kunden betaler bare tillegget for det innovative drivstoffet.
Eller passasjene kan støtte kvalitetsprosjekter fra den sveitsiske klimaorganisasjonen Myclimate, der CO₂ kompenseres over et tidsrom på ti år.
Et godt eksempel: Arbeidsflyreisene for medarbeidere i Lufthansa Group har vært CO₂-nøytrale siden 2019.
Hva mer gjør Lufthansa for bærekraft?
Lufthansa Group har satt seg det ambisiøse målet å redusere netto-karbonutslippene med 50 % i 2030 sammenliknet med 2019, og å bli CO₂-nøytral innen 2050.
Som Europas ledende luftfartskonsern er det fortsatt vår høyeste prioritet å kombinere flyreiser med miljøvern. Vi er ledende i bransjen når det gjelder å fly miljøvennlig. Vi investerer årlig 2,5 milliarder euro i klimavern ved å kjøpe «grønne» fly, og annenhver uke leveres et nytt fly til Lufthansa Group.
Vi sender et viktig signal når vi kjøper bærekraftig flydrivstoff for 250 millioner dollar, og gir alle kundene våre muligheten til å gjøre sine egne flyreiser klimanøytrale. Vi kombinerer fly og tog for å verne om klimaet mer enn noe annet luftfartskonsern. Og vår egen Green Think Tank arbeider med over 80 prestisjefylte prosjekter.
Du sier at Lufthansa ønsker å bli CO₂-nøytrale innen 2050. For en utenforstående høres det nærmest umulig ut. Hvordan skal Lufthansa nå dette målet?
Skal jeg være helt ærlig, er jeg ingen spesialist på bærekraft.
I min rolle som General Manager Sales Norway er det viktig for meg at vi allerede i dag har gode instrumenter og salgskanaler for å gi våre kunder i Norge muligheten til å kompensere for netto-karbonavtrykket.
Det er en mentalitetsforandring, men jeg tror vi er på riktig vei. Norske kunder etterspør stadig oftere disse instrumentene, og forventer at vi tilbyr en løsning for å kompensere eller redusere CO₂-utslippet.
Til syvende og sist tror jeg fortsatt på vår store lidenskap for å fly.
Takk for den interessante samtalen og lykke til med den videre driften i Norge.