«Her går jeg med min lanterne og min lanterne med meg. Der oppe lyser en stjerne, her nede lyser jeg.»
I Tyskland kjenner alle barn denne sangen. Enten det er på landet eller i storbyen, i kristelig pregede områder eller i det tidligere DDR: I tiden rundt 10.–11. november ser man lanterneopptog overalt, med deltakere fra barnehager, skoleklasser, foreninger og musikkorps. Feiringen har mange ulike regionale varianter, og preges av en rekke religiøse og sekulære sanger og tekster, gjerne skrevet på lokale dialekter. Lanterneopptoget er den mest kjente av tradisjonene på Martinsdagen.
Bilde: AdobeStock
Historien om den hellige Martin
I områder som har vært preget av kristendommen feires den hellige Martin av Tours, en biskop fra det 4. århundre. Han var kjent for å hjelpe fattige og utrette mirakler i Touraine, og ble ordinert til biskop av Tours rundt 370/71.
Ifølge legenden var Martin først en romersk soldat som møtte en frysende tigger på en kald vinterdag. Uten å nøle delte han kappen sin i to med sverdet, og ga den ene halvdelen til tiggeren. Denne barmhjertige handlingen anses i dag som kjernen i Martinsdagen.
Senere ønsket innbyggerne i Tours å utnevne den beskjedne Martin til biskop – mot hans vilje. Ettersom han selv mente han at ikke var verdig til stillingen, gjemte han seg i et gåsehus. Men gjessene røpet ham med sin høylydte snatring, slik at Martin ble funnet og ordinert til biskop. Hans ydmykhet og engasjement for de fattige og de svake gjør ham til en høyt respektert figur i kristendommen den dag i dag.
Tradisjoner på Martinsdagen i Tyskland
En av de mest kjente tradisjonene på Martinsdagen det såkalte Martinstoget. I skumringen går barn og familiene deres gjennom gatene med hjemmelagde lanterner. Opptoget ledes gjerne av en rytter som skal forestille den hellige Martin til hest i soldatrustning. Dette skal minne symbolsk om den berømte kappedelingen. Gatene fylles med lysende lanterner og muntre sanger. Som høydepunkt i opptoget oppføres ofte et lite skuespill som viser hvordan Martin delte kappen.
Etter opptoget samles man rundt et Martinsbål som symboliserer lys og varme. Bålet er et sentralt element i mange Martinsfester, særlig i landlige områder. Det skal minne om den hellige Martins barmhjertighet, da han hjalp mennesker i en kald og mørk tid.
Noen steder står Martinssang sentralt. Da trekker barn fra hus til hus og synger tradisjonelle sanger. Ofte belønnes de med søtsaker, nesten som på halloween.
En annen populær tradisjon ved Martinsmesse er å spise Martinsgås. Legenden om Martin som gjemte seg i gåsehuset finnes i mange varianter, men ingen av dem historisk dokumentert. En mer realistisk forklaring er at tradisjonen går tilbake til en innkreving av en skatt i føydalsystemet med frist på Martinsdagen. Denne skatten var ofte en gås, som så ble tilberedt til Martinsmessen.
Selv om Martinsdagen er en kristen feiring, er mange av elementene også tatt opp i tradisjoner i ikke-religiøse områder. Der snakker man ofte bare om lanternetoget. Lys og ild beholder sin symbolikk om håp og varme i den kalde, mørke årstiden.