Store begivenheter skriver seg inn i historiebøkene og i minnene våre. Vi husker som regel hva vi gjorde den dagen mange år senere: Hvor var vi 11. september 2001, hvordan tilbrakte vi nyttårsaften 2000? For mange tyskere er 9. november 1989, dagen da Berlinmuren falt, fast forankret i minnet. Dette gjelder også for våre kolleger i Norsk-Tysk Handelskammer.
9. november har en spesiell betydning for det tyske folk. Denne dagen falt Berlinmuren, og markerte dermed slutten på et delt Tyskland og den kalde krigen.
Bild: Adobe Stock
Kvelden som forandret alt
Høsten 1989 hadde situasjonen i DDR allerede vært anspent i flere uker. Mange DDR-borgere protesterte for mer frihet og mot det strenge regimet, samtidig som mange forlot landet. Regjeringen under Erich Honecker hadde lenge forsøkt å undertrykke disse bevegelsene uten hell. Etter Honeckers avgang i oktober overtok Egon Krenz, men reformene gjorde liten fremgang.
På ettermiddagen den 9. november redegjorde DDR-regjeringen for sine planlagte endringer i reiseloven for sentralkomiteen. På den påfølgende pressekonferansen om kvelden skulle Günter Schabowski, talsmann for SEDs politbyrå, informere om de nye reisebestemmelsene. DDR-borgere skulle for første gang få lov til å reise til Vesten – en beslutning som skulle tre i kraft på kort varsel. Men Schabowski virket ikke kjent med detaljene. På spørsmål fra en journalist svarte han noe forvirret at disse endringene ville tre i kraft «…umiddelbart, uten forsinkelse.». Denne uttalelsen ble kunngjort nesten direkte til verdens medier, og førte til at muren ble åpnet samme kveld, etter press fra tusenvis av berlinere.
«De væpnede styrkene var i alarmberedskap»
Hvor uventede disse hendelsene var, gjenspeiles også i historiene fra den gang. «Jeg ble innkalt til den nasjonale folkehæren sommeren ’89. Etter at Mikhail Gorbatsjov hadde besøkt DDR i oktober, var de væpnede styrkene i høyeste beredskap. Det var portforbud og mørklegging av informasjon. Så 9. november gikk meg hus forbi. Jeg hadde ingen anelse om at grensene var åpne,» forteller Andrè Barna, kundeansvarlig i Norsk-Tysk Handelskammer Services AS, om hvordan han opplevde hendelsene i Øst-Tyskland. «Først fire dager senere, på mandagen, ble det klart hva som hadde skjedd, da betjenter som hadde vært hjemme i helgen, ikke møtte opp på jobb. De hadde stukket av til Vesten. Så for meg var DDR historie fra 13. november, og med det også bekymringen for en mulig ordre om å skyte. Minnene om dette opprører meg den dag i dag.»
Den indre tyske grensen var over 1400 kilometer lang. Bare 43,7 kilometer av den gikk midt gjennom hovedstaden. Men i all sin brutalitet symboliserte disse 43,7 kilometerne grensen mellom øst og vest og splittelsen av familier, venner og en hel generasjon. Du trenger ikke å ha vært der for å knytte din egen personlige historie til Berlinmurens fall for 35 år siden.
«Det var en utrolig spennende tid. Som ung student snakket jeg ofte med mine medstudenter om Tysklands fremtid – også om kvelden den 9. november. Vi satt på en studentpub i Freiburg og diskuterte hvordan fremtidens Tyskland kunne se ut. Og så, over natten, var muren plutselig åpen, og en ny æra begynte for Tyskland, Europa og verden», minnes Kathrin Luze-Hercz, leder for Members & Network i Norsk-Tysk Handelskammer, som selv vokste opp i Vest-Tyskland.
Tidslinjen – fra forvirring til eufori
Like uventet som det var for hele verden, var det også for de direkte involverte: Grensebetjentene ved grenseovergangene i Berlin ble fullstendig overveldet av virkningen av Schabowskis ord. Det fantes ingen klare instrukser, og den plutselige folkemengden som samlet seg ved grenseovergangene, satte tjenestemennene i et dilemma. De hadde ingen instrukser om å åpne grensen, og likevel var det hundrevis, snart tusenvis av mennesker som krevde svar.
Ved 23-tiden ble presset fra folkemengdene ved enkelte grenseoverganger så sterkt at tjenestemennene til slutt løftet sperringene og slapp folk ukontrollert gjennom. Scenen som fulgte har gått inn i historiebøkene: Folk fra Øst- og Vest-Berlin falt i hverandres armer, de gråt, lo og feiret. Det var et øyeblikk fylt av lykke og frihet. Øyeblikket var så monumentalt at det senere ble anerkjent som et av de avgjørende vendepunktene i den kalde krigen.