Når vi svømmer i søppel – På leting etter løsninger for et gigantisk avfallsproblem

Den moderne verden er bygget på plast. Mange av tingene som er avgjørende for oss i hverdagen, er laget av dette kunststoffet. Takket være fleksible bruksområder og lang holdbarhet har det blitt nærmest uunnværlig. Hvert år produseres det over 300 millioner tonn plast i verden. Mangelfull avfallshåndtering gjør at mye av den ender opp i havet. Resultatet er et av vår tids største miljøproblemer, som vi hittil ikke har noen løsning på.

Hvert eneste minutt lander et lastebillass med plastavfall i verdenshavene – til sammen åtte millioner tonn i året. Denne mengden ville ha vært nok til å dekke hele Berlin med søppel til opp over anklene tre ganger. Det er ikke bare den synlige forurensningen i form av plastposer, plastflasker, fiskegarn og folier som utgjør dette enorme miljøproblemet: Ørsmå restpartikler som ikke kan ses med det blotte øyet, står også for en stor del av tilsmussingen. Mikroplast – deler på under fem millimeter – som kommer fra for eksempel dekkslitasje, kosmetikk og syntetiske klær, havner i havet via store elver, og fordeles over hele kloden via de komplekse havstrømmene. I april oppdaget forskere ved Alfred Wegener-instituttet en uventet høy konsentrasjon av mikroplast i isen i Arktis.

Den største delen av det synlige plastavfallet samler seg i fem enorme virvelstrømninger på havene. Søppelflaket i Stillehavet er den største kjente opphopningen av avfall i havet. Ifølge nyere forskning skal søppelvirvelen mellom California og Hawaii allerede være fem ganger så stor som Tyskland og inneholde 1,8 billioner plastelementer.

The Ocean Cleanup

Prosjektet The Ocean Cleanup, som nederlenderen Boyan Slat tok initiativ til som tenåring noen år tilbake, har som mål å i det minste befri havet for den synlige delen av plastavfallet. Med flere kilometer lange rør som flyter på havflaten vil The Ocean Cleanup fiske ut tonnevis av plastavfall av havet. Under de luftfylte rørene er det festet harde klaffer som fungerer som en enorm sil. Søppel som drives mot barrieren av strømningene, skal bli hengende igjen i vannoverflaten og deretter regelmessig transporteres bort med skip. Selve anlegget driver langsomt inne i søppelvirvelen, bremset av spesialankere.

Etter flere års utvikling ble en prototype testet i Nordsjøen sommeren 2017. Ifølge bloggen til The Ocean Cleanup er dette er ideelt sted for testing: Hvis prototypen taklet de tøffe forholdene i Nordsjøen, ville den klare seg i Stillehavet også. Testen var vellykket, og når systemet installeres i Stillehavs-søppelvirvelen i sommer, er dette det første større forsøket på å rydde opp i søppelmassen siden den ble oppdaget i 1997.

Ekspertene bak The Ocean Cleanup tror at anlegget kan fjerne halvparten av Stillehavs-søppelflaket i løpet av bare fem år. Kritikere mener det er urealistisk, og enkelte frykter at «havstøvsugeren» kan forårsake skader i havet.

Pacific Garbage Screening

Et annet svært interessant prosjekt for rengjøring av verdenshavene har sin opprinnelse i Tyskland. Pacific Garbage Screening (PGS), et prosjekt ledet av arkitekt Marcella Hansch, ser ut som en enorm kam. Anlegget er ennå i utviklingsfasen, men ideen er lovende. PGS er en enorm flytende plattform som skal filtrere plastavfall ut av havet takket være sin spesielle konstruksjon.

Plasten flyter ikke bare på overflaten av havet. Strømningene og sirkulasjonen i havene trekker plastdeler under vann. Mesteparten driver i de øverste 50 meterne. Uten strømninger ville plasten flyte opp til overflaten ettersom plast har lavere tetthet enn vann. PGS-plattformen skal utformes slik at den kan dempe strømningene, slik at plasten flyter opp til overflaten. 35 lange kiler under anlegget skal danne et slags kanalsystem med en lengde på ca. 400 meter. «Når vannet strømmer gjennom kanalsystemet, dempes vannets bevegelser lokalt», forklarer initiativtakeren til prosjektet, Marcella Hansch. Plasten kan da flyte opp til overflaten ved hjelp av sin egen oppdrift, og fanges opp der. «Våre første beregninger viser at prinsippet fungerer», forteller Hansch. Hun utformet prosjektet Pacific Garbage Screening som masteroppgave i arkitektur. Det er fem år siden hun tegnet anlegget, og i dag leder hun et team på 15 frivillige medlemmer.

Det kan ta tid å få realisert prosjektet da finansieringen fortsatt ikke er på plass. Foreningen som står bak PGS håper å kunne finansiere ytterligere forskning, de første modellforsøkene og byggingen av prototyper ved hjelp av forskningsmidler, gaver og en kronerullingkampanje. «Vi vil gjerne starte med å sette ut mindre prototyper i elvemunninger, dermed kan søppelet fjernes fra vannet før det ender i havet.», forklarer Hansch.

Teamet bak Pacific Garbage Screening ser prosjektet som et «flytende symbol på vår tids største miljøproblem». Dermed håper de at prosjektet ikke bare kan rense havet, men også skape mer oppmerksomhet rundt problematikken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.