Bilde: AdobeStock
EU har nå lansert sitt svar på den amerikanske «Inflation Reduction Act»: Den europeiske utgaven bærer navnet «Net Zero Industry Act». Nå har den trådt i kraft. Hva innebærer dette?
I slutten av juni trådte «Net Zero Industry Act» (NZIA) i kraft. Loven er ment å styrke produksjonen av miljøvennlig teknologi i Europa. Det inkluderer blant annet sol- og vindenergi, batterier og elektrolysatorer. Målet er at innen 2030 skal minst 40 prosent av etterspørselen etter slik teknologi dekkes av produksjon i EU.
Raskere prosesser, nye teknologiklynger
NZIA skal blant annet bidra til omlegging av industriprosesser i energiintensiv industri. For eksempel skal stål- og sementprodusenter som ønsker støtte til omstillingsprosjekter for mer klimavennlig produksjon, få søknadene raskt behandlet. Dessuten skal det opprettes såkalte Net Zero Valleys som legger til rette for teknologiklynger og samorganisering, slik at selskaper som opererer i Europa får styrket konkurranseevne.
Et viktig industripolitisk tiltak er at kriterier for bærekraft og resiliens nå blir obligatoriske ved offentlig oppdragstildeling, og til dels ved anbudskonkurranser innen fornybar energi. Dette vil øke etterspørselen etter såkalt «netto null»-teknologi og gjøre fremtidens markeder mer miljøvennlige.
NZIA omtales gjerne som EUs svar på den amerikanske subside- og skattepakken «Inflation Reduction Act» og som en reaksjon på kinesiske subsidier til produksjon av blant annet solceller og elbiler.
Svært relevant for Norge
Det diskuteres nå i hvilken grad NZIA også vil gjelde i Norge. NZIA kategoriseres som EØS-relevant. Flere av satsingsområdene, som havvind, batteriproduksjon, hydrogen og karbonfangst, er viktige norske investeringsområder. Særlig når det gjelder karbonfangst- og lagring tvinger den nye loven nå oljeindustrien til å gi sitt bidrag.
Dersom loven ikke innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge bli stående utenfor rammeverket og ikke omfattes av EU-målene. Det vil i så fall svekke motivasjonen for investeringer i Norge, heter det.