Tysk institutt for geovitenskap og råstoffer (BGR) har undersøkt hvilken rolle Norge kan spille i Tysklands forsyning av mineralråstoffer. Takket være rike mineralressurser og stabile politiske og økonomiske forhold er Norge en viktig handelspartner. Men hvilken betydning har Norge i dag, og hva er potensialet i fremtiden?
Bilde: Adobe
I begynnelsen av desember 2024 presenterte Tysk institutt for geovitenskap og råstoffer (BGR) en studie om råstoffproduksjon og råstoffpotensial i Norge.
Norge og Skandinavia er generelt svært relevante for Tyskland takket være tilgang til råstoffer, geografisk nærhet og politisk stabilitet. Dessuten passer Norges bruk av vannkraft til miljømålene i den tyske regjeringens råstoffstrategi.
Det forklarer Harald Elsner i BGR om rapporten.
I forbindelse med rapporten gjennomførte et team av forskere fra BGR omfattende forskning i Norge, med støtte fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Spesialistene besøkte en rekke store bergverk og prosessanlegg over hele landet. Studien viser blant annet at Norge har viktige mineralressurser og produkter for videre bearbeiding, blant annet grafitt, olivin, larvikitt (naturstein), kvarts med høy renhetsgrad og ferrolegeringer, som alle er av stor betydning for Tysklands råstofforsyning.
Råstofforsyning fra Norge
Norge har vært en av Tysklands viktigste råstoffleverandører i flere tiår. Særlig eksport av olje og naturgass er viktig: I 2023 importere Tyskland om lag 45 milliarder kubikkmeter gass fra Norge – nesten en tredjedel av all tysk naturgassimport. I tillegg til energiråstoffer leverer Norge mineralråstoffer som naturstein, kalkstein og kvarts. Disse materialene er avgjørende for bygg- og anleggsbransjen og for industrielle bruksområder i Tyskland.
Norge har en dynamisk gruveindustri som genererer en årlig omsetning på rundt 1,2 milliarder euro. Omtrent halvparten av produksjonen går til eksport, inkludert betydelige mengder knust naturstein, kvarts og kalkstein. Særlig Rogaland er et senter for steinbruddindustrien. Her utvinnes det årlig millioner av tonn med tilslag av høy kvalitet. Et eksempel er Jelsa-steinbruddet, som er Europas største. Her utvinnes det årlig mer enn 12 millioner tonn granodioritt, som eksporteres over hele verden, blant annet til Tyskland.
Utvinning av mineralråstoffer
Utvinning av mineralråstoffer omfatter et bredt spekter: Fra industrielle mineraler som nefelinsyenitt til metallmalm og naturstein. Tyskland importerer hovedsakelig kalkstein og dolomittstein av høy kvalitet, samt edelsplitt. Disse råstoffene er uerstattelige i bygg- og anleggsbransjen, og for en rekke industrielle bruksområder. «Dette omfatter også metaller som nikkel og silisium. I Tyskland er for eksempel Wacker Chemie AG avhengig av sistnevnte for produksjon av silikoner», forklarer Elsner.
Selv om det bare er noen få aktive metallgruver, har Norge en rekke anlegg for bearbeiding av importert metallmalm. Denne kombinasjonen av råstoffutvinning og prosessering gjør Norge til en sterk aktør i den globale råstofføkonomien.
Norge som nåværende og potensielt leverandørland
I tillegg til sin aktuelle rolle som råstoffleverandør, kan Norge bli enda viktigere for Tyskland og EU i fremtiden. Den gode infrastrukturen og utforskingen av nye forekomster medfører et stort potensial til å kunne øke forsyningen av kritiske råstoffer som grafitt og kvarts med høy renhetsgrad. Det er konklusjonen i BGR-rapporten. «Ved norsk utvinning og foredling av råstoffer produseres det biprodukter som kan være av interesse for tysk industri,» forteller Elsner. «I dag eksporteres ikke disse til Tyskland. Her ser vi et potensial.»
Dessuten ser forskerne ytterligere potensial i sjeldne jordarter som fosfat, titan og vanadium. Prosjekter som Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark kan bidra til dette. Der ligger blant annet verdens sjette største forekomst av sjeldne jordarter, som vil være av stor betydning for fremtidig teknologi knyttet til elbiler og fornybar energi. Dessuten har Bjerkheim-prosjektet i Rogaland påvist store forekomster av fosfat, titan og vanadium.
Råstoffene som er funnet i Norge, blir stadig mer etterspurt. I dag dekker Europa om lag 90 prosent av sitt behov for sjeldne jordarter fra Kina, noe som medfører en betydelig avhengighet. Hvis det potensialet som forskningen har påvist i Norge kan utvinnes i fremtiden, vil det bidra til diversifisering. Den foreliggende rapporten kan anses som påminnelse om at det er tid for handling og styrking av samarbeidet med norske bedrifter.