Mer enn olje og gass: Slik skal Norge bli en gruvenasjon igjen -

Gruvedrift i Hordaland. Bilde: AdobeStock

Norge er rikt på naturressurser, og mange av dem utnyttes allerede. Nå ønsker regjeringen å øke utvinningen av mineraler og metaller – med særlig fokus på sjeldne jordarter. Men ikke alle er begeistret for planene.

Norge er rikt. Ikke bare på forekomster av olje og gass, men også på råstoffer i form av mineraler. Landet har betydelige forekomster av jernmalm, kobber, sink, titan, nikkel og kobolt, samt industrielle mineraler som kvartsitt, feltspat og kalk. I nærheten av grenda Fen i Telemark har geologer kommet over et stort felt av sjeldne jordarter. Estimater viser at dette kan være den største forekomsten i Europa. I så fall kan dette feltet alene dekke opptil en fjerdedel av Europas behov for sjeldne jordarter.

Sjeldne jordarter
Betegnelsen sjeldne jordarter viser til 17 elementer fra gruppen av transisjonsmetaller og lantanoider i periodesystemet. I motsetning til det navnet tilsier, forekommer mange av dem relativt ofte i jordskorpen. Det er imidlertid bare mulig å utvinne dem på steder med tilstrekkelig konsentrasjon. Sjeldne jordarter er ikke bare viktige for fremstilling av halvledere og datamaskiner, de spiller også en avgjørende rolle i overgangen til fornybar energi: Sjeldne jordarter er i dag uunnværlige i produksjonen av batterier og solceller.

Gruvedrift, og særlig utvinning av sjeldne jordarter, har etter hvert fått både en økonomisk og en politisk dimensjon. I lang tid har råvaregigantene Russland og Kina forsynt Europa med sjeldne jordarter og produkter basert på dem. Nå ønsker Europa å redusere den globale risikoen og skape forsyningskjeder som er mer uavhengige av andre verdensdeler – og særlig av land med autoritære styresett. Derfor skal halvledere for datamaskiner, batterier og solceller nå i større grad produseres i Europa, og råvarene som trengs, skal utvinnes på vårt eget kontinent. Da er funnet i Fen et lykketreff.

Ny strategi fra regjeringen

Fra tid til annen blusser det opp en debatt om gruvedrift og åpning av nye gruver eller gruvedriftsområder. Motstand fra lokale innbyggere og naturvernere, og ikke minst en relativt enkel tilgang til olje og gass, har ført til at Norge ikke lenger er noe utpreget gruvesamfunn, slik landet var vært i tidligere århundrer. I 2022 hadde den norske gruve- og mineralsektoren en samlet salgsverdi på vel 13 milliarder kroner – mens salget fra olje- og gassektoren var om lag 150 ganger større.

Dagens geopolitiske situasjon og den fremtidige utfasingen av fossil energi har imidlertid gjort spørsmålet om mineralutvinning i Norge aktuelt. Og regjeringen har reagert: I juni 2023 fremla nærings- og fiskeridepartementet en ny mineralstrategi. Et halvt år tidligere hadde statsråd Jan Christian Vestre mottatt en felles strategianbefaling fra NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bergindustri. Strateginotatet foreslår å satse på utvinning og foredling av sjeldne jordmetaller i Norge.

Større, grønnere, raskere

Ifølge Norges nye mineralstrategi skal landet øke utvinningen av mineraler og inngå nye internasjonale samarbeidsavtaler. I tillegg skal mineralnæringen bidra til sirkulærøkonomien i landet, få god tilgang til privat kapital og bli den mest bærekraftige mineralnæringen i verden, takket være fokus på klima og miljø. Ny utvinningsteknologi som underjordisk utvinning i stedet for store dagbrudd skal bidra til det.

Mineralutvinning spiller også en viktig rolle i andre strategidokumenter fra regjeringen. Et såkalt «veikart for en grønn industriell utvinning» fra 2022, som ble oppdatert i 2023 og skisserer Norges vei mot en grønn industriell fremtid, tar utgangspunkt i at Norge skal bygge opp en komplett verdikjede for batterier. Dette omfatter også utvinning av råvarer, altså metaller og sjeldne jordarter.

Det norske gruvelandskapet

Selv om sjeldne jordarter diskuteres flittig, skjer det så langt ingen utvinning i Norge. Men selskaper i ulike deler av landet henter allerede ut en rekke andre metaller og mineraler fra bakken. Her er en oversikt over store aktører og gruver:

Brønnøy Kalk AS utvinner kalk ved Brønnøysund.
Elkem utvinner kvartsitt ved Bodø og Tana. Gruven i Tana, helt nord i landet, er verdens største kvartsittgruve. Elkems hovedaksjonær er China National Blue Star.
Franzefoss Minerals driver gruvedrift med kalk og dolomitt i Ballangen, Hole og Eydehavn.
Nordic Mining ASA og deres datterselskaper er aktive innen leting, utvinning og produksjon av industrielle mineraler og metaller, som blant annet rutil, granat og kvarts. Etter planen skal Nordic Mining drifte en titanoksidgruve i Førdefjord fra 2024.
Rana Gruber driver fem jernmalmgruver i Dunderlandsdalen i Nordland Fylke.
Sydvaranger AS eier et dagbrudd med jernmalm i Nord-Norge, nær grensen til Russland, som i dag ikke er i aktiv drift. Selskapet ble nylig kjøpt opp av svenske Grammex AB og forventes å gjenoppta gruvedriften snart.
Norge Mining har 61 utvinningstillatelser i Rogaland og Hordaland, med fokus på produksjon av vanadium, titanmalm og fosfater.
Norsk Stein driver steinbrudd i Tau, Dirdal, Larvik og Jelsa. Sistnevnte er Europas største. Foretaket utvinner granodioritt, kvartsdioritt, syenitt, granitt og gneis, og er eid av de to tyske selskapene Heidelberg Materials og Mibau Stema.
Nussir ASA planlegger å drive to kobbergruver i Hammerfest.
Titania AS driver utvinning av verdens største forekomst av titanmalm i Tellnes i Rogaland.

Industrien i søkelyset

I Norge oppstår det ofte motstand mot gruvedrift og måten den utføres på. Motstanden har gjerne rot i miljøorganisasjoner eller i lokalbefolkningen som er berørt av gruvedriften. Ikke sjelden havner viktige avgjørelser i rettssalen. For tiden pågår en sak for Oslo tingrett om det planlagte sjødeponiet for gruveavfall i Førdefjorden. Saken fikk stor oppmerksomhet i mediene, og igjen havnet bransjen i offentlighetens søkelys. Særlig kontroversielt er gruvedrift på havbunnen, såkalt deep sea mining. Parallelt med den nye mineralstrategien har regjeringen kunngjort at de ønsker å frigi et havområde på 281 200 kvadratkilometer i Nord-Norge for dyphavsgruvedrift – et område nesten på størrelse med Italia. Norge vil dermed være det første landet som tillater dyphavsgruvedrift. Planene har ført til kraftig kritikk, ikke bare fra miljøvernorganisasjoner, men også fra forskningskretser og politiske partier. Regjeringen på sin side argumenterer blant annet med at råvarer fra havbunnen vil spille en viktig rolle for fremtidens energiforsyning. Hvorvidt og i hvilken grad dyphavsgruvedrift faktisk skal tillates i Norge, må nå avgjøres av Stortinget. Det ventes at regjeringens forslag blir behandlet i januar 2024.