Det tyske statsbudsjettet: Konflikten fortsetter -

Riksdagsbygningen i Berlin. Bilde: AdobeStock

Etter en dom i tysk høyesterett mangler den tyske staten penger. Særlig miljøvernprogrammer er utsatt. Nå diskuterer regjeringen hvilke poster som må strykes i budsjettet for 2024. Men de tyske statsfinansene har et problem allerede i 2023.

Den tyske regjeringen sliter fortsatt med et budsjettproblem. En dom fra tysk høyesterett forbyr omdisponeringen av 60 milliarder euro fra koronalån til miljø- og klimavernprogrammer, og plutselig er det et tomrom i statsbudsjettet.

Siden dommen ble avsagt, har regjeringen jobbet intenst med å tette det. De innførte raskt et krisebudsjett for å forhindre det verste. Men de lånte midlene som nå bortfaller, skulle brukes både til aktuelle prosjekter og i årene fremover. Dermed mangler det plutselig 17 milliarder euro i statsbudsjettet for 2024, ifølge det tyske finansdepartementet.

Næringslivet er presset

Et sentralt problem er at mange selskaper allerede har investert i innovasjonsprosjekter etter midlertidige tilsagn om støttemidler. Et eksempel på prosjekter det har vært usikkerhet rundt, er prosjekter for utviklingg av en hydrogenverdikjede: Ifølge det tyske næringsdepartementet har 25 prosjekter allerede fått foreløpige godkjenninger, og selskapene er allerede i gang med investeringer med utgangspunkt i forventet offentlig støtte.

Ifølge næringsminister Robert Habeck vil midlene som uteblir, trolig redusere landets økonomiske vekst med et halvt prosentpoeng neste år.

Regjeringen stanser støtteprogrammer

Flere subsidier og støtteprogrammer er allerede lagt på is, blant annet for oppvarmingsnettverk, energiøkønomisering, oppussingprosjekter, klimavennlige kjølemidler, elektriske lastesykler og lokale samvirkeforetak for vindkraft.

For å håndtere bortfallet av 17 milliarder euro i 2024-budsjettet foreslår konservative sirkler også å minimere økningen i sosialstøtte og arbeidsledighetstrygd, som var planlagt fra 1.1.2024. Regjeringspartiene De Grønne og SPD kjemper mot dette. De vil i stedet oppheve den såkalte gjeldsbremsen for 2024. Ennå er det ikke enighet om budsjettet, men tiden begynner å bli knapp: Dersom statsbudsjettet for 2024 ikke snart vedtas, må staten driftes med et midlertidig budsjett i januar og februar. Det tillater bare utgifter som er absolutt nødvendige for å opprettholde administrasjonen og oppfylle juridiske forpliktelser. Det er et scenario regjeringen for all del vil unngå, men en planlagt avtale kommer ikke på plass før landskongresset i SPD 8. Desember.

Kritikk også mot revidert budsjett

Det rettes også kraftig kritikk mot det reviderte statsbudsjettet for 2023, som regjeringen lanserte for å opprettholde statens handlekraft og holde allerede planlagte prosjekter i live. Den tyske riksrevisjonen har tidligere klaget over at budsjettforslaget overskrider grensen for opptak av ny gjeld. Riksrevisjonen stiller seg tvilende til den konstitusjonelle rettmessigheten av regjeringens praksis med å erklære en nødsituasjon for 2023 med tilbakevirkende kraft, og dermed oppheve gjeldsbremsen også for dette året.

Gjeldsbremsen og domstolens avgjørelse

I Tyskland er den såkalte gjeldsbremsen nedfelt i grunnloven: Landet kan bare ta opp ny statsgjeld på maksimalt 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det kan gjøres unntak i krisetider – for eksempel under koronapandemien. 60 milliarder euro som ble tatt opp i lån i 2021 i forbindelse med pandemien, ble ikke brukt. Dermed besluttet regjeringen å overføre disse midlene til prosjekter for klimavern og modernisering av næringslivet. Opposisjonspartiene CSU og CDU klaget dette inn for høyesterett, som ga dem rett i sin dom den 15. november: Staten kan ikke spare opp midler fra nødlån til senere bruk. Takket være gjeldsbremsen har Tyskland betydelig mindre statsgjeld enn andre land som Frankrike eller USA. Men mange eksperter mener at gjeldsbremsen blokkerer viktige tiltak, for eksempel for å stimulere til økonomisk aktivitet eller finansiere overgangen til fornybar energi.