Vi tok nylig en morgenkaffe med Carl-Jørgen Greidung, Commercial Manager i Statnett og styremedlem i Norsk-Tysk Handelskammer. Den norske systemoperatøren jobber daglig med å utvikle fremtidens kraftsystem gjennom et sterkere og smartere sentralnett samt å knytte Norge nærmere Europa.
Statnett er systemansvarlig for kraft i Norge og drifter det over 11 000 km lange sentralnettet, det høyeste av tre nivåer på overføringsnettet (etter regionalnettet og distribusjonsnettet). Statnett ivaretar forsyningssikkerheten og sørger for balanse mellom produksjon og forbruk. Operatøren er også ansvarlig for all utveksling ut av landet, for eksempel gjennom NordLink. Kabelen som binder sammen det norske og tyske strømmarkedet står nå klar til drift fra og med neste år.
– Lønnsomhet og forsyningssikkerhet er stikkord for hvorfor NordLink-kabelen er viktig for strømforsyningen. Norge er i en unik situasjon fordi vi kan lagre vannkraften i magasinene. Å kombinere dette med en mer momentan energimiks på kontinentet gir økt forsyningssikkerhet fordi vi kan importere når det er rimelig og eksportere når det er dyrt. Dette øker også verdiskapningen for Norge ettersom vi får mer igjen for kraften når vi har overskudd av den, forteller Greidung.
Greidung understreker at kabelen også er gunstig for Tyskland: Den tilrettelegger for økt produksjon og forbruk av fornybar energi i begge land og bidrar dermed til et mer klimavennlig fremtidig energisystem.
Utfordrende for sentralnettet
Strømkabler mellom land stiller visse krav til overføringsnettet. Med NordLink kobles to ulike nettsystemer sammen, hva er egentlig forskjellen mellom Norge og Tyskland her?
– Energimiksen i Norge og Tyskland er veldig ulik. Norge har lett regulerbar vannkraft, Tyskland har mer momentan forbruk i form av vind. Norge har én nettregulator, Statnett, noe som muliggjør en langsiktig strategi for hele landet. For Tyskland er det nok utfordrende å optimalisere for landet som helhet ettersom det har fire nettoperatører.
Per i dag er det derfor utfordringer med å få transportert kraft fra produksjonen nord i Tyskland til forbruket sør i landet. Systemoperatøren TenneT sitt Suedlink-prosjekt skal bidra til å løse flaskehalsen.
– Det er et problem for NordLink at det ikke er god nok forbindelse mellom nord og sør i Tyskland ettersom det produseres mye vind i nord som må brukes momentant. Så lenge vi ikke får videresendt kraften sørover der forbruket er, vil vi ikke kunne ta i bruk kabelen når vi ønsker.
Tyskland og Norge har nå kommet til enighet om hvordan kabelen kan utnyttes, en såkalt minimumskapasitet. I henhold til europeisk regelverk skal minst 70 prosent av kapasiteten på kritiske nettanlegg for grensekryssende handel være tilgjengelig for markedet innen utgangen av 2025.
– Vi trodde vi skulle få en høyere utnyttelsesgrad av kabelen, men har nå blitt enig om en opptrappingsmodell hvor omtrent tolv prosent av totalkapasitet garanteres første året. Denne økes med rundt tolv prosent hvert år frem til 2025. Det kan være vi får brukt full kapasitet, dette er bare det Tyskland garanterer for at vi minimum får brukt.
Fremtiden er elektrisk
Greidung forteller videre at Statnett i disse dager lanserer en rapport som viser at 30 til 40 TWh i nytt elektrisk forbruk kan bidra til å halvere klimautslippene.
– Nytt elektrisk forbruk står høyt på agendaen hos Statnett. Vi må tilrettelegge for fornybar produksjon, først og fremst vindkraft, for eksempel gjennom de to områdene som nå er åpnet for utbygging i Nordsjøen. Men det handler også om å øke energiproduktiviteten, altså skape mer BNP per KWh, fordi vi ser at bruk av elektrisitet er langt mer energieffektivt enn fossilt energibruk. Beregninger viser at man kan erstatte 95 TWh fossil med 40 TWh fornybar energi, sier Greidung.
Statnett legger mye kraft i å forsterke det norske sentralnettet for å kunne ta høyde for økt elektrifisering og knytte Norge til Europa gjennom de kablene som er lagt de siste årene.
– I dag har vi et forbruk på rundt 140 TWh. Med elektrifiseringen fremover er det ikke usannsynlig at vi nærmer oss et forbruk på 200 TWh opp mot 2050. Det gjør ganske mye med nettet vårt. Vi jobber derfor kontinuerlig med å tenke alternativt og gjøre nettet vårt smartere.
Interessert i å få innblikk i hvordan tyske bedrifter kan bidra til å gjøre det norske strømnettet smartere? Delta på vårt webinar om smarte nett og energilagring 3. november.
Tekst: Hilde Bjørk