Etterspørselen etter kortreiste økologiske produkter har steget kontinuerlig i mange år. Dette gjelder også i Niedersachsen. Delstaten har satt igang store endringer i landbrukpolitikken, og ønsker blant annet mer økologisk landbruk. Dette har skapt store endringer og det er i dag flere økologisk sertifiserte bedrifter enn noen gang.
Grønt lys for fremtiden
I løpet av fjoråret vokste arealet økologisk jordbruk i Niedersachsen med 20 prosent og står nå for hele 87 212 hektar land. Det er en enorm utvikling, selv om delstaten kun har en økologisk andel på 3,4 prosent av totalt jordbruksareal og dermed ligger under gjennomsnittet i Tyskland, som er på 7,5 prosent. Økologiske melkeprodukter, egg og epler er spesielt etterspurte. Ministeren for ernæring, landbruk og forbrukervern, Christian Meyer, mener at støtte og rådgivning til gårdbrukere som er villige til omstilling er årsaken til veksten.
Ifølge den tyske Landbruks- og næringsmiddeletaten er regionen Lüchow-Dannenberg nordøst i delstaten den raskest voksende regionen for økologisk landbruk, med 13,7 prosent økologisk dyrket areal. «Her har vi i løpet av flere tiår utviklet stabile innkjøpsstrukturer. Innkjøpssikkerhet er en viktig motivasjon for gårdbrukere når det gjelder å omstille seg til økologisk landbruk», forteller Carolin Grieshop, som er leder for kompetanse-
senteret for økologisk landbruk i Niedersachsen. Med høy etterspørsel etter økologiske produkter fra forbrukernes side øker antallet innkjøpere. Økologisk landbruk vokser mest på steder der det allerede står sterkt fra før.
Denne utviklingen er også tydelig i den vestlige delen av Niedersachsen: I Oldenburg har meieriet Ammenland startet opp produksjon av økomelk – som det første store meieriet i Niedersachsen. «Når det gjelder økologiske egg og frukt ligger vi allerede på topp i Tyskland. Og med økomelk i det nye økologiske meieriet får vi endelig mer regional økologisk produksjon», sier landbruksminister Meyer. Omstillingen i meieriet har ført til at 45 melkebønder i regionen også har endret produksjonen. En av disse er Lars Nordbruch, som etter 20 år med konvensjonell drift så økologisk landbruk som en vei ut av melkekrisen. Den stabile innkjøps-
prisen på økomelk førte til at han begynte å tenke på en omstilling. Men det som til syvende og sist gjorde utslaget var at Ammenländer-meieriet ble en pålitelig innkjøper samt et tilstrekkelig stort landbruksareal. «De økonomiske forholdene må stemme», sier Nordbruch. For økologisk drift er det de økonomiske rammebetingelsene som er avgjørende, og ikke omstillingen i seg selv.
Ett område vest i delstaten har derimot ikke fulgt trenden: regionene Cloppenburg, Vechta og Emsland ligger sist i vekstprognosene. Årsaken er den sterke etterspørselen etter landruksareal: «I vest trengs arealet for å redusere nitratbelastningen fra intensivt dyrehold», forklarer Grieshop. I tillegg har fôrprodusentene stort behov for korn og proteinrike planter og jorden trengs for dyrking av planter til energiproduksjon. Konsekvensen er høye pakt- og kjøpspriser. Det er en stor hindring for alle som vil begynne med økologisk drift. Mens et hektar land i kretsen Vechta koster omlag 850 000 NOK, ligger det samme arealet i kretsen Lüchow-Dannenberg på bare en femtedel av prisen (ca. 170 000 NOK).
Krav til omstillingen
Et stabilt marked, stigende produksjonspriser og nyutviklede økologiske strukturer gjør det attraktivt å omstille til økologisk landbruk. Men det må grundige overveielser til før man starter i bransjen eller bygger opp et nytt driftssegment: Når det gjelder vekselbruk, såkorn og plantemateriale, dyrehold, plantevern og gjødsling må strenge standarder overholdes. Åkerland og grøntarealer må gjennomgå en omstillingsperiode på minst to år. Det kan ta opptil tre år før produktene kan merkes og markedsføres som økologiske og gårdbrukerne kan få høyere priser for økologiske næringsmidler som korn, frukt, grønnsøker og melk. I denne fasen må de dessuten investere i moderne landbruksteknologi. Bøndene må regne med større innsats og stigende kostnader på grunn av krav og kontroller knyttet til økologisk landbruk, og de må dessuten regne med mindre avlinger. «Bare bedrifter med en sunn økonomi har råd til å investere i en slik omstilling», sier Grieshop.
Støtte til økologisk landbruk
Regjeringen i Niedersachsen ønsker å forbedre støtten til produksjon av økologiske matvarer for å imøtekomme den økende etterspørselen. I tett samarbeid med handelsnæringen og bondeorganisasjonene vedtok regjeringen i delstaten i august 2016 en handlingsplan for mer økologisk landbruk, med tanke på å forbedre de langsiktige perspektivene for bøndene: «Målet er å fordoble antallet økologisk landbruksbedrifter innen 2025», sier Meyer. Handlingsplanen skal gi økonomisk støtte som belønner bøndenes miljøinnsats og kompenserer for reduserte avlinger. Dessuten er det planlagt initiativer for å styrke økologisk landbruk på områder som verdiskapning, markedsføring, forskning og utdanning. «De planlagte tiltakene kan bidra til å skape et bredt grunnlag for langsiktig økologisk landbruk i Niedersachsen», forteller Grieshop. «På mange områder ligger vi godt an, men det er plass til langt mer økologisk landbruk i Niedersachsen». Utvidelsen av økologisk landbruk har positive konsekvenser for miljøet, men også for arbeidsplassutviklingen i landlige strøk.
Arealtilskuddet bøndene mottar for omstilling til økologisk drift er nå hevet fra ca. 3 400 til ca. 3 800 NOK. Hvis landbruksarealet fortsatt drives økologisk etter tre år, mottar gårdbrukere nå rundt 2 500 NOK per hektar, mot tidligere rundt 2 200 NOK. I fjor ga dette tiltaket tydelige resultater: I løpet av ett år steg antallet bedrifter med økologisk drift med rekordhøyde ni prosent, til ialt 1 646 gårder. Og selv om denne formen for gårdsdrift fortsatt utgjør en nisje blant de totalt 37 800 bedriftene, er den økologiske sektoren den eneste sektoren med vekst. Og med en sterkere vekst enn noe annet sted i Tyskland. «Etterspørselen etter økologiske produkter er enorm. Niedersachsen kan derfor satse enda sterkere på regionale økologiske varer», sier Meyer. Han kan forestille seg en enda høyere andel og mener man må orientere seg etter etterspørselen: «Hvis forbruket av økologiske produkter stiger med 10 prosent i året, må vi kunne dekke denne etterspørselen. Jeg vil ikke at den økologiske melken skal komme fra utlandet og at de økologiske potetene skal komme fra Egypt.»
Julia Pape, oversatt av Snorre Fjeldstad