Forsvarsminister Bjørn Arild Gram signerte en avtale om tettere forsvars- og sikkerhetssamarbeid med sin tyske kollega Boris Pistorius. Foto: Forsvarsdepartementet
Norge og Tyskland har et tett forsvarspolitisk samarbeid. Det gjenspeiles også i handelen mellom de to landene: Norge var i 2023 det nest største mottakerlandet av tysk våpeneksport.
Forsvarssamarbeidet mellom Norge og Tyskland ble i fjor forsterket ytterligere. Norge importerte tysk våpenteknologi for totalt 1,2 milliarder euro i 2023. Det er en økning på 60 prosent sammenliknet med året før. Bare ett land importerte enda mer våpen fra Tyskland i 2023: Ukraina. Samme år eksporterte Norge våpen og ammunisjon til en verdi av rundt 42,8 millioner euro til Tyskland.
Den 12. september 2023 undertegnet Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram og hans tyske motpart Boris Pistorius en avtale om å styrke og utvide forsvarssamarbeidet mellom de to landene. Avtalen gjelder for forsvarsmateriell, logistikk, felles øvelser, industri og forskning.
Ubåter og tanks
De største norsk-tyske prosjektene er i dag bestilling og produksjon av ubåter og stridsvogner. Forsvarsmateriell (NDMA) og den tyske etaten for utstyr, informasjonsteknologi og bruk av forsvaret (BAAINBw) har opprettet et felles programkontor i Kiel. I september 2023 startet ThyssenKrupp produksjonen av seks identiske ubåter i samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace. Fire ubåter skal leveres til det norske sjøforsvaret og to til den tyske marinen mellom 2029 og 2035. Det nære bilaterale samarbeidet skal gjøre det mulig for sjøforsvaret i de to landene å samarbeide om bruken og utstyrsanskaffelser i fremtiden.
Mer om det norsk-tyske ubåtsamarbeidet: https://handelskammer.blog/ubaater-thyssenkrupp/?lang=no
Våren 2023 bestilte Norge dessuten 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra den tyske produsenten Krauss-Maffei Wegmann. Til gjengjeld har Krauss-Maffei Wegmann forpliktet seg til innkjøp av materialer fra norsk industri for nesten 2 milliarder euro. Stridsvognene skal leveres mellom 2026 og 2028.
Unikt samarbeid mellom Norge og Tyskland
I en tid med høy geopolitisk spenning er det norsk-tyske samarbeidet et foregangsprosjekt i et stadig tettere og sterkere europeisk forsvarssamarbeid. Det fremhevet kronprins Haakon på sin reise til Tyskland i november 2023 år. I sin åpningstale på sikkerhetskonferansen i München i november uttalte kronprinsen:
Samarbeidet mellom Tyskland og Norge er et eksempel på noe unikt. Selskaper som pleide å konkurrere, samarbeider nå for å finne innovative og bedre løsninger. Partnerskap har seiret over konkurranse til beste for vår felles sikkerhet.
Kronprins Haakon
Internasjonale forsvarsavtaler
Tyskland og Norge samarbeider tett om sikkerhet og forsvar, både på økonomisk og politisk plan. I 2011 undertegnet de to landene en intensjonserklæring om å fordype de forsvarspolitiske relasjonene, som la grunnlaget for det tette forsvarssamarbeidet frem til i dag. Gjennom NATO og det europeiske samarbeidet er landene også nært knyttet sammen av multinasjonale traktater.
Norge har av geografiske årsaker en spesiell strategisk betydning, takket være kystlinjen fra Nordsjøen til Nord-Atlanteren, landegrensen til Russland og den nærliggende russiske marinebasen i Murmansk. I tillegg til å være blant statene som grunnla NATO, har Norge dessuten vært medlem av Det europeiske forsvarsfondet (EDF) siden 2021. Både Norge og Tyskland er også med i Northern Group, et forum for militært samarbeid og sikkerhet i Nordsjøregionen. Gruppen består av tolv land som holder kontinuerlig kontakt om sikkerhetssituasjonen i regionen. De to landene samarbeider også i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Organisasjonen er et instrument for å styrke sikkerheten i de 57 deltakerlandene fra Europa, Nord-Amerika og deler av Asia.
I likhet med mange andre europeiske NATO-medlemsland, klarte Norge heller ikke i 2023 å innfri kravet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Regjeringen har kunngjort sin intensjon om å oppnå målet innen 2026, og har offentliggjort ambisiøse planer for investeringer i forsvaret frem til 2030. Mesteparten av pengene skal brukes til sjøforsvaret (32 prosent), etterfulgt av luftforsvaret (29 prosent) og våpensystemer på bakken (26 prosent). Ifølge medieberetninger kan Tyskland for første gang på lang tid oppnå 2-prosentmålet i 2024.
Militærtjenesten er populær i Norge
Det norske forsvaret har et godt omdømme både i utlandet og innad i Norge. Mens Tyskland avskaffet allmenn verneplikt i 2011, gikk Norge motsatt vei og innførte verneplikt for kvinner i 2015. Takket være den store frivillige oppslutningen, må vanligvis ingen tvinges til å avtjene verneplikten mot sin vilje. Av 24 600 unge nordmenn som møtte opp til sesjon i 2022, ble bare 40 prosent innkalt til tjeneste. Det betyr at 9840 personer tjenestegjorde i forsvaret, derav 36,2 prosent kvinner. I alt består det norske forsvaret av 20 prosent kvinner. Til sammenlikning er kvinneandelen i tyske Bundeswehr 13 prosent. Og i motsetning til situasjonen i Norge, har det tyske forsvaret stadig større utfordringer med å tiltrekke seg nok rekrutter.
Fagmesse for forsvarsteknologi
Fra 26. til 28. februar 2024 avholdes Enforce Tac 2024, en internasjonal messe for sikkerhet og forsvar, i Nürnberg. Norsk-Tysk Handelskammer er på plass som deltaker i et skandinavisk-tysk forsvarssymposium.
Kilder:
Frauenanteil Bundeswehr: https://www.bundeswehr.de/de/ueber-die-bundeswehr/selbstverstaendnis-bundeswehr/chancengerechtigkeit-bundeswehr/frauen-bundeswehr#:~:text=Inzwischen%20leisten%20%C3%BCber%2024.000%20Soldatinnen,sind%20es%20mehr%20als%2024.000.
Forsvarsdepartementet, Future Acquisitions For the Norwegian Defence Sector 2023–2030, May 2023 https://www.regjeringen.no/contentassets/595f6354301a4d7b9d63ef1c8e486482/faf-2023-2030-engelsk-versjon.pdf