Bilde: AdobeStock
Fangst, lagring, transport og offshore-lagring av karbon kan bli mulig i Tyskland i fremtiden. På mandag la nærings- og klimaminister Robert Habeck frem et lovforslag med endringer i loven om karbonlagring, og retningslinjer for en tysk karbonforvaltningsstrategi. Det er et betydelig skille i tysk politikk – karbonfangst og -lagring er i dag forbudt i Tyskland.
Tyskland kan ikke nå klimamålene sine uten karbonfangst og -lagring. Det sa Robert Habeck i en pressemelding fra nærings- og klimadepartementet. Det er enighet om at karbonfangst og -lagring (CCS) kun er et supplement i klimapolitikken. Derfor skal den fremtidige bruken av CCS kun gjelde industrier som med dagens teknologi ikke kan redusere CO2-utslippene uten denne teknologien.
Utelukker lagring på land
Lagringen av CO2 skal foregå på havet innenfor Tysklands økonomiske sone et godt stykke utenfor kystområdene. For å muliggjøre eksport og offshore-lagring av karbon vil den tyske regjeringen ratifisere endringene i London-protokollen for CO2-eksport og -lagring. Regjeringen vil også gjøre nødvendige endringer i lovverket for internasjonalt farvann. Habeck utelukker fortsatt lagring på land. Om nødvendig kan avgjørelsen overlates til de enkelte delstatene.
Ifølge Habeck er teknologien for karbonfangst og -lagring dessuten viktig for konkurransedyktigheten til Tysklands industri, og at det vil medføre ulemper for konkurransedyktigheten dersom Tyskland avstår fra CCS. Mange industriland skal allerede ha gjort store fremskritt med bruken og utviklingen av CCS. På pressekonferansen fikk Habeck støtte fra Dominik von Achten, administrerende direktør i Heidelberg Material. Selskapet bygger verdens første CO2-fangstanlegg for sementindustrieni Norge.
Godt grunnlag for en mer intensiv utveksling
– De nevnte retningslinjene danner et svært godt grunnlag for en mer intensiv utveksling mellom Norge og Tyskland, oppsummerer Michael Kern, administrerende direktør for Norsk-Tysk Handelskammer. – Strategien vil helt sikkert være tema på den kommende Hannover-messen, hvor Norge er partnerland.
Retningslinjene og lovforslag ligger til avstemning i departementet. Deretter følger høringer med delstatene og interessegrupper, til slutt etterfulgt av behandling i kabinettet.