Mens alle skolebarn i Norge har startet sin velfortjente sommerferie, sitter mange barn i Tyskland fortsatt på skolebenken. Tyskland har ingen fellesferie. Til gjengjeld har landet fire forskjellige skoleutdanninger med ulike betegnelser i de enkelte delstatene. Utdanning organiseres på delstatsnivå, og dermed på forskjellige måter i ulike deler av landet. Og nettopp dette er attraktivt for norske bedrifter, institusjoner og unge mennesker med interesse for Tyskland, enten de allerede har et samarbeid, ønsker seg fagarbeidere eller vil ta en utdanning i landet. Her er en oversikt over strukturen i tysk skole: Hvilke særegenheter har dette skolesystemet, og hva kan man forvente av lærlinger, ferdigutdannede elever og akademikere?
Bilde: AdobeStock
Struktur og mangfold – fra grunnskole til videregående skole
Hvilket år barna starter på skolen, avhenger av om de er født før eller etter en spesifikk dato, som er 30. juni eller 30. september. Det er avhengig av delstaten. Barn som er født senere på året, begynner først på barneskolen et skoleår etter.
Relativt tidlig i utdanningsløpet foretas en differensiering: Til forskjell fra i Norge deles skolegangen opp i ulike retninger allerede etter fire skoleår (i Berlin og Brandenburg etter seks år). Da kan barna fortsette på ulike skoletyper: Hauptschule, Realschule, Gymnasium eller Gesamtschule. Hvilken skole barnet fortsetter på, avhenger av prestasjonene, og inndelingen skjer i tett samarbeid mellom foreldrene og skolen. Det gis derfor karakterer allerede fra 3. klasse. Karakterskalaen går fra én til seks, der én er «særdeles godt» og seks er «utilstrekkelig». Karakterer som er dårligere enn fire, betyr ikke bestått.
Spesialisering – et vesentlig trekk
Tidlig spesialisering er et vesentlig trekk ved det tyske skolesystemet. Ungdom som har gått ni år på Hauptschule eller ti år på Realschule, kan starte en yrkesopplæring. Som hovedregel kan man si at Hauptschule legger grunnlaget for yrkesopplæring, mens Realschule i tillegg gir en utvidet allmennutdanning og munner ut i en såkalt «mittlerer Schulabschluss» (Realschulabschluss). Ved gode prestasjoner kan elever fra begge disse skoletypene etter avsluttende eksamen veksle til et såkalt Gymnasium, og tilstrebe et fagvitnemål etter et «Abitur». Det er et allmennfaglig vitnemål med generell studiekompetanse. Avhengig av delstaten kan dette gymnasvitnemålet nås etter 12 eller 13 års skolegang. Elevene kan da studere ved universiteter eller spesialiserte høyskoler. Veien frem dit er altså ytelsesorientert, med høye faglige krav og en fast læreplan, som blant annet omfatter to eller tre fremmedspråk. Et fagvitnemål («Fachabitur») gir studiekompetanse for spesialiserte høyskoler. I tillegg til den teoretiske utdanningen tilbyr det en praktisk del i form av en praksisplass eller yrkesopplæring.
Dual utdanning – en tysk suksessmodell
Systemet med såkalt dual utdanning anses som en tysk suksessmodell. Her kan unge mennesker gjennomføre en praktisk orientert yrkesopplæring i en bedrift, samtidig som de går på yrkesskole. Denne kombinasjonen av teori og praksis forbereder dem svært målrettet for arbeidsmarkedet – for yrker som spenner fra mekatronikkingeniører til kontormedarbeidere og pleiepersonale.
Opplæringen varer i to til tre år, og har et godt internasjonalt omdømme. Norske bedrifter kan dessuten dra nytte av utvekslingsopplegg med tyske praktikanter gjennom EU-programmet Erasmus+.
Er desentralisert utdanningssystem
I Tyskland er ikke skolesystemet sentralstyrt av staten, i stedet ligger ansvaret hos de enkelte delstatene. Kulturdepartementene i de 16 delstatene fastlegger sine egne regler – for eksempel når det gjelder skolefag, læreplaner, eksamenstyper og muligheten til å veksle mellom ulike skoletyper.
Prestasjoner og personlig ansvar
Det tyske skolesystemet har rykte på seg for å ha en streng struktur og dele inn elever etter prestasjoner på et tidlig stadium. Faren er dermed at systemet blir lite fleksibelt og ikke gir like muligheter for alle. Til gjengjeld har de nyutdannede elevene vanligvis en tydelig yrkesorientering og et solid faglig grunnlag. I tillegg blir de vant til en høy grad av personlig ansvar. Obligatorisk skolegang i minst ni år sikrer et grunnleggende utdanningsnivå. Studenter med tysk videregående eksamen, altså «Abitur», er ofte svært velforberedte, har analytiske evner og er metodisk sterke – takket være et skolesystem med høye krav og tydelig spesialisering allerede før studiene.
Fun facts om det tyske skolesystemet
- Skoleplikt, ikke undervisningsplikt
I Tyskland er det ikke tillatt å bare undervise barn hjemme. Det er en lovbestemt skoleplikt – barn må altså gå på skolen, selv i tilfeller der foreldrene ville foretrukket hjemmeundervisning.
- Roterende sommerferie
Sommerferien starter til forskjellige tider i hver delstat – slik at ikke alle i Tyskland skal ha ferie samtidig. Dessuten roterer tidsplanen hvert år.
- Et føderalstatlig lappeteppe
Både læreplanen, lengden på feriene og karaktersettingen varierer fra delstat til delstat.
- Praksis i skoleløpet
Uansett hvilken type skole man går på, er det vanlig å ha yrkespraksis allerede fra 9. klasse – en tidlig tilnærming til yrkeslivet som gir praktisk erfaring.
- Viktig tradisjon ved skolestart 🎁
På første skoledag får barn i Tyskland en såkalt «Schultüte»: et stort, fargerikt kremmerhus fylt med godteri og små gaver, som skal gjøre skolestarten til en uforglemmelig og positiv opplevelse.