Romfart er ikke lenger en nisjesektor forbeholdt statlige romorganisasjoner og astronauter. Satellitter har blitt en integrert del av det moderne samfunn og støtter opp om alt fra navigasjon og telekommunikasjon til energiinfrastruktur, maritime operasjoner og sikkerhet. Europa ønsker å styrke sin motstandskraft og strategiske autonomi, dette gjør at romteknologi får stadig større betydning både kommersielt og sikkerhetspolitisk.
Bilde: CMS Kluge / Adobe
Denne utviklingen skaper spennende muligheter for næringslivet, samtidig reiser det komplekse juridiske spørsmål. Dual-use-teknologier, eksportkontroll, cybersikkerhetskrav, offentlige anskaffelser og den foreslåtte EU Space Act er i ferd med å endre det regulatoriske landskapet for aktører i romøkonomien.
I etterkant av webinaret «Space Law in Practice: Navigating Dual-Use Opportunities in a New Geopolitical Era», som vi arrangerte sammen med vårt Legal Member CMS Kluge den 1. september 2026, snakket vi med Alf Amund Gulsvik, en av Norges ledende advokater innen offentlige anskaffelser, og Jens Neitzel, en tysk advokat med spesialisering innen eksportkontroll, compliance og regulerte industrier. I dette intervjuet deler de sine perspektiver på de juridiske og kommersielle utviklingene som preger Europas raskt voksende romsektor.
Romfart blir i økende grad betraktet som kritisk infrastruktur. Hvordan endrer dette de juridiske og regulatoriske forventningene til selskaper som opererer i sektoren?
Jens Neitzel: Fokuset har flyttet seg fra å kun skulle fremme innovasjon til å sikre robusthet og kontinuitet. Sektorer som energi, finans, navigasjon og forsvar er i stadig større grad avhengige av rombaserte tjenester, og myndighetene stiller strengere krav til cybersikkerhet, risikostyring og operasjonell motstandsdyktighet. Romrett blir stadig tettere knyttet til regelverk for kritisk infrastruktur.
Alf Amund Gulsvik: Vi ser også at myndighetene opptrer mer strategisk som oppdragsgivere. Offentlige virksomheter anskaffer ikke lenger bare enkeltstående tjenester, men kapasiteter som er avgjørende for nasjonal sikkerhet og beredskap. Det betyr at selskaper må være forberedt på strengere krav knyttet til sikkerhetsklareringer, eierstrukturer og langsiktig pålitelighet.
Dual-use-teknologier står sentralt i dagens romøkonomi. Hvilke juridiske risikoer undervurderer ofte selskaper når kommersielle og sikkerhetspolitiske interesser begynner å overlappe?
Jens Neitzel: Mange selskaper undervurderer hvor raskt en kommersiell teknologi kan bli omfattet av eksportkontroll eller andre restriksjoner når teknologiens kapasitet eller bruksområder utvikler seg. Internasjonale team, grenseoverskridende samarbeid og deling av tekniske data kan skape betydelige compliance-utfordringer.
Alf Amund Gulsvik: Fra et anskaffelsesperspektiv overser mange at dual-use-teknologier kan utløse ytterligere sikkerhetskrav i offentlige kontrakter. Selskaper må forstå tidlig hvordan nasjonale sikkerhetshensyn kan påvirke tilgang til markedet, eierkrav og muligheten til å delta i anskaffelsesprosesser.
Tyskland og Norge styrker begge sine strategiske romkapasiteter. Hvor ser dere de største mulighetene for samarbeid mellom landene?
Alf Amund Gulsvik: Tyskland og Norge utfyller hverandre godt. Norge tilbyr strategisk viktig infrastruktur gjennom Andøya Spaceport og omfattende operasjonell erfaring fra Arktis, mens Tyskland bidrar med sterke industrielle kapasiteter og avansert satellittteknologi.
Særlig lovende er felles initiativer innen arktisk jordobservasjon, maritim overvåking og sikker satellittkommunikasjon. Dette er områder der kommersielle og sikkerhetspolitiske interesser sammenfaller, og hvor tett samarbeid kan styrke Europas strategiske autonomi.
Jens Neitzel: Mange av disse prosjektene krever også at selskaper navigerer mellom ulike regulatoriske rammeverk. Å etablere effektive grenseoverskridende strukturer vil derfor bli et konkurransefortrinn i seg selv.
EU Space Act skal etablere et mer harmonisert regelverk for romaktiviteter. Hvilken betydning kan dette få for selskaper som opererer på tvers av europeiske markeder, og hva bør de forberede seg på allerede nå?
Jens Neitzel: EU Space Act kan gjøre grenseoverskridende virksomhet betydelig enklere ved å innføre et mer harmonisert regulatorisk rammeverk. Samtidig vil det trolig føre til strengere krav til cybersikkerhet, bærekraft og håndtering av romtrafikk (Space Traffic Management).
Alf Amund Gulsvik: Økt harmonisering vil også være positivt for offentlige anskaffelser. Myndigheter og næringsliv vil operere innenfor et mer forutsigbart regelverk, noe som gjør det lettere å utvikle multinasjonale prosjekter og partnerskap i Europa.
Hvilke konkrete compliance-tiltak bør romselskaper implementere for å forbli konkurransedyktige samtidig som de oppfyller regulatoriske krav?
Jens Neitzel: Compliance bør ses på som en forutsetning for internasjonal virksomhet, ikke som en byrde. Gode kontrollrutiner, interne compliance-programmer og sikker håndtering av tekniske data er avgjørende. Selskaper som etablerer slike strukture tidlig, står ofte sterkere når de skal ekspandere internasjonalt.
Cybersikkerhet har blitt et stadig viktigere tema for satellittoperatører og andre aktører som leverer rombaserte tjenester. Fra et juridisk og regulatorisk perspektiv, hvilke utviklingstrekk bør selskaper følge særlig nøye med på i årene som kommer?
Jens Neitzel: Vi ser stadig strengere krav til cybersikkerhet over hele Europa, inkludert rapporteringsplikt og et økt ansvar for virksomhetens ledelse. Produsenter kan også få større ansvar for sårbarheter i programvare- og maskinvarekomponenter som inngår i romsystemer.
Alf Amund Gulsvik: Cybersikkerhet går i økende grad fra å være et konkurransefortrinn til å bli et grunnleggende krav i offentlige anskaffelser. Selskaper som konkurrerer om offentlige kontrakter, må kunne dokumentere robuste sikkerhetstiltak og tilstrekkelig motstandsdyktighet i hele leverandørkjeden.
Offentlige anskaffelser spiller ofte en avgjørende rolle i utviklingen av strategiske romkapasiteter. Hvordan kan selskaper lykkes i anskaffelsesprosesser samtidig som de ivaretar krav til sikkerhet og suverenitet?
Alf Amund Gulsvik: Forberedelse er nøkkelen til suksess. Sikkerhetsklareringer, krav til lokal tilstedeværelse og regulering av immaterielle rettigheter avgjør ofte om et selskap kan delta og lykkes i en anskaffelsesprosess.
Et særlig viktig spørsmål er balansen mellom statens tilgangsrettigheter og selskapets mulighet til å kommersialisere teknologi internasjonalt. Virksomheter som håndterer disse spørsmålene tidlig, oppnår et betydelig fortrinn.
Hvordan kan selskaper balansere behovet for internasjonalt samarbeid og datadeling med økende restriksjoner knyttet til nasjonal sikkerhet, strategisk autonomi og beskyttelse av sensitiv teknologi?
Jens Neitzel: Tekniske sikkerhetstiltak som sikre skyløsninger, kontrollert datatilgang og kryptering blir stadig viktigere. Like viktig er tydelige kontraktsmessige rammer for datadeling og teknologioverføring.
Alf Amund Gulsvik: Internasjonalt samarbeid er fortsatt avgjørende for innovasjon. Utfordringen ligger i å etablere styringsstrukturer som muliggjør samarbeid samtidig som de beskytter nasjonale sikkerhetsinteresser og sensitiv teknologi.
Hvilken utvikling tror dere vil få størst betydning for den europeiske romsektoren de neste fem årene?
Jens Neitzel: Implementeringen av EU Space Act, særlig obligatoriske regler for romtrafikk (Space Traffic Management), vil få stor betydning. Selskaper som tidlig integrerer bærekraft og compliance i sine teknologier, vil få et klart konkurransefortrinn.
Alf Amund Gulsvik: Jeg tror også vi vil se at myndighetene blir mer aktive som kunder og partnere i romøkonomien. Offentlige anskaffelser, strategiske investeringer og krav til suverene kapasiteter vil i økende grad forme utviklingen av den europeiske romsektoren.
Takk for et interessant intervju. Avslutningsvis, hva vil dere trekke frem som det viktigste budskapet?
Alf Amund Gulsvik: Fremtiden for Europas romsektor vil bygge på samarbeid. Tyskland og Norge har en unik mulighet til å forene sine styrker og bidra til et mer robust og konkurransedyktig europeisk romøkosystem.
Jens Neitzel: Selskaper som ser på compliance, cybersikkerhet og robusthet som strategiske fortrinn, snarere enn regulatoriske krav, vil være best posisjonert til å lykkes i denne nye epoken.